Den stille uken

Vi er midt i "den stille uken". I år har denne uken virkelig vært "stille" her hos oss.

Hyggelig middag og kortspill-kveld med Ida-Marie, Camilla og Rudi torsdag kveld (Øyvind er i Trysil hele påsken), litt handling og andre praktiske gjøremål tidligere i uken - og ellers har vi lest og sett på krim om kvelden, hatt lange morgener i sengen med kaffe og all verdens påskequiz, og tuslet rundt i hus og hage (drivhus) noen timer om dagen. Kort sagt nesten ikke gjordt "et skapende grann!"

Var på kveldsgudstjeneste skjærtorsdag, og høymesse langfredag. Jeg synes alltid det er spesiellt og tankevekkende når skjærtorsdagsgudstjenesten slutter med at blomster og lys og all annen pynt  blir fjernet og alteret blir dekket av en sort duk. Et sterkt, visuellt uttrykk for et "nullpunkt". En gang for lenge siden deltok jeg på en skjærtorsdagsmesse i den gresk-ortodokse kirken i en liten landsby nord i Hellas. Der ble vi utstyrt med vaskefat og linkleder, og vasket hverandres føtter før vi gikk til nattverdsbordet. En veldig sterk og vakker og ganske rar opplevelse!

Langfredag snakket presten om behovet for at vi gir oss selv og hverandre tid til å være i sorg, og tid til omstilling i livets skiftende faser. Hun snakket klokt om å "være i langfredag hele dagen"  - å ikke avkorte sorgprosessen eller omstillingen ved hjelp av håpet om Påskemorgen.  Komme seg helt gjennom langfredags-sorgen før påskemorgen-jubelen kan ta til.

I år blir vår langfredagssorg forsterket av av Johs er borte, og begraves tirsdag over påske. Det legger også en demper på "påskemorgen-jubelen".

Men prekenen i går korresponderer også godt med noe jeg føler er viktig for meg og oss akkurat nå: Bruke den  tiden som er nødvendig for å "gi slipp" på Skjellnes. Sørge og hyle og grine og forbanne og tenke urimelige tanker - og så etterhvert bli istand til å anlegge et riktig perspektiv, og la sorgen og sinnet og frustrasjonen gå over i takknemlighet over alt vi har hatt, og en ydmykhet fordi vi har vært så priviligerte i så mange år. Jeg er ikke riktig "der" enda, men jobber med saken....... Trenger mer tid.......:-)

I dag, lørdag,  drar vi på dagstur til Blefjell. Delvis for å gå årets siste skitur. Delvis for å besøke Vivi og Jan-Robert (Camillas "svigerforeldre") - og litt for å sjekke ut etpar campingvogner "på rot" som er til salgs der oppe: Kanskje hadde vi hatt glede av å ha et sånt "krypinn" som utgangspunkt for ski- og fjellturer høst og vinter? Helt uten tradisjoner, nesten ikke vedlikehold, totalt upretensiøst......  akkurat nå høres *det* ganske ok ut!

Uansett ser jeg frem til en deilig skitur!