"...de må i hvert fall kunne lære seg norsk!"

Vi nyder dagene i eget hus i Praia da Luz på Algarvekysten.
Hvorfor er vi her, egentlig?

Vi har en hovedgrunn: Behovet for å forkorte den norske vinteren.
Men et økonomisk motiv (eller flere) var også definitivt i bildet: En norsk pensjon (eller lønn eller honorar) rekker omtrent dobbelt så langt her som hjemme. Dessuten tror vi jo at investeringen i seg selv på litt sikt er ganske smart.

Er det ikke noe som heter klimaflyktninger? Og noe annet som heter økonomiske flyktninger? Vi stiller i begge kategorier!

Nå har vi eid huset her i nesten ett år. Men har vi lært oss portugisisk?  Nei, ikke et ord! Vi kan så vidt si takk! Selvfølgelig har vi planer om å lære det, men planene er mildt sagt ikke tidsfestet........
Derimot tar vi det som en selvfølge at de fleste vi møter kan kommunisere med oss på engelsk, og synes det er litt problematisk å forholde oss til "innfødte" som ikke har lært seg et fremmedspråk.

Hva har vi gjort for å sette oss inn i lokale skikker, historie og kulturuttrykk?  For å være ærlig: Fint lite.... Vi har hatt nok med oss selv, styrt og ordnet med juridiske greier og brukt tiden på å "komme i orden" i huset. Vi visste ikke engang om det er julaften eller 1. dag som er "den store høytiden" her, før vi tilfeldigvis spurte gartneren vår. (Joda!.....) Han kunne fortelle at julaften feires omtrent som vi er vant til, veldig privat og med den nærmeste familie. Den vanligste julemiddagen består forøvrig slett ikke av ribbe og surkål, men av baccalao med klippfisk fra Norge!

Har vi gjort noen anstrengelser for å bli integrert eller passe inn i lokalsamfunnet? Overhodet ikke!

Har vi bidratt med noe som helst her nede, bortsett fra å kjøpe et hus, bruke litt penger til mat og drikkevarer og betale gode hjelpere for å holde hus og hage i orden? Niks!

Jeg kjenner at det sitter litt lengre inne å mene at "....de må i hvert fall kunne lære seg norsk...."!