"En ulykke kommer sjelden alene"

Gamle ordspråk skal man lytte til og tenke over: De gir uttrykk for mye almenmenneskelig erfaring.

Denne uken startet med beskjeden om at vår gode venn Johs (Berg) døde natt til tirsdag. (Mange av dere vil huske ham fra bryllupsfesten vår på Skjellnes i 1998, hvor han var skålmester/toastmaster). Han har vært syk siden i fjor høst, men vi har liksom stadig trodd at "nå er det verste over", og sett frem til bedre tider. Det er så vanskelig å tro at den ruvende, flotte mannen er borte for alltid...... Et stort tap. Og en stor sorg. Vanskelig å fatte.

Så ble det klart at Egil og jeg ikke greier å finansiere et kjøp av Skjellnes - og dermed vil stedet bli solgt i sommer. Skjellnes har vært mitt faste punkt i tilværelsen hele livet. Flyttinger og oppbrudd, skilsmisse og kriser - jeg har alltid kunnet dra ned til Skjellnes, og funnet den helt spesielle sjelefreden som er en kombinasjon av røtter og kontinuitet og nærhet til natur og sjø. Sorgen over at stedet blir solgt forsterkes av min følelse av å ha sviktet, ikke strukket til: Pappa overtok stedet etter onkel Bjarne for å bevare og videreføre det som et samlingssted for familien - og jeg føler sterkt at jeg har "sviktet" i forhold til den forpliktelsen. Tanken på at jeg aldri mer skal sitte på terrassen på Skjellnes og se månen over Ågerøya er helt uvirkelig. Jeg tar meg selv i å begynne å gråte helt ukontrollert mange ganger om dagen.

Og i kveld fikk vi telefon fra Haugesund: Knuts mor har hatt et alvorlig slag og ligger i koma, og antakelig går det mot slutten. (Knut er gift med Nora Brit, Egils søster). "Mor" er en fantastisk tøff, flott, humoristisk og realistisk dame - et sånt menneske som verden blir fattigere uten.

En uke preget av tap og sorg.

Påskeforberedelser

I dag slo vi til med et mini-påskeverksted.

Da ungene var små pleide vi alltid å lage påskemarsipan, male påske-egg og lage påskekyllinger i cernit eller leire. Nå var det mange år siden sist - men jammen ble det koselig!

Jeg hadde laget marsipan på forhånd, så det ble hjemmelaget konfekt i mange varianter: Med fiken og nøtter, malt med konditorfarge, penslet med egg og rullet i "strø" eller dyppet i flytende sjokolade. Egil dekorerte glass til å oppbevare påskekonfekten i med liv og lyst! Så gikk vi over til å male påskeegg - "blåste ut" innholdet av 12 egg, som ble dekorert med både konsentrasjon og originalitet. Innholdet laget vi omeletter av - smakte deilig sammen med hjemmelagde rundstykker.  Siste post på programmet var påskekort - de ble kjempefine! Og så er det selvfølgelig noen som utviste større kreativitet enn andre: Rudi laget bl.a. en fantastisk påskekylling med skjelett av gule piperensere. 

En utrolig hyggelig måte å samles på! (Do-rullen midt på bordet kunne kanskje vært fjernet før fotografering.....)

Egil, Ida-Marie, Dyveke, Rudi og Camilla

Eggene er klare for dekorering. 

(Hva betyr det blikket fra Dyveke, tro??)

Lavmælte mars-dager

Det blir lite blogging for tiden. Lite skriving ellers også. En hårdnakket lungebetennelse gjør at dagene flyter forbi i en stille, litt slitsom antibiotika- og morfinhostesaft-rus. Håper det snart er over.....  Men innimellom gjør jeg en kraftanstrengelse og vaker opp til overflaten: Øyvinds 21-årsdag og Joachims 25-årsdag den 14. mars ble feiret på kinarestaurant i Lillestrøm med fulltallig familieoppmøte. Og i går kom tante Brita og fetter Jon Erling på kjempehyggelig besøk: Da blir det ofte sånn at formiddagsmaten glir umerkelig over i middag mens praten går uavbrutt. Egil tok seg delvis fri, og jammen kom alle "ungene" en tur hjemom også - så det ble en riktig familiedag. Jon Erling bor i Chicago, og vi synes det er utrolig koselig at han tar seg tid til et besøk her når han er "hjemme" på snarvisitt!

Skulle absolutt ha tatt i bruk det lille drivhuset mitt nå: "Planterommet" (en kjellerbod utstyrt med hyller, ekstralys, arbeidsbord og undervanningsbrett) er overfyllt av småplanter som spirer og gror - lykkelig utvitende om at snødybden i hagen fortsatt er minst en meter. Når bare disse hoste-riene gir seg såpass at jeg våger meg utendørs er første punkt på dagsorden å vaske drivhuset ordentlig ned, for å få bort soppsporer, insektsegg og andre organismer som kan tenkes å ha overvintret - og som ser frem til å bruke mine småplanter som mat. Denne vaskejobben utfører jeg med helt vanlig torvmose: Den har fantastiske antibakterielle og desinfiserende egenskaper. Jeg plukker med meg etpar bæreposer på skogsturer om høsten, og bløter opp mosen med litt lunkent vann før den store vårrengjøringen. Enkelt, billig - og effektivt!

Etter rengjøringen lager jeg et innendørs "yttertelt": Trekker bobleplast langs alle vegger og takplater. Og så lager jeg enda et bobleplast-telt over plantebord og plantebrett - og fyller alle luftrom under bord og brett med høy og halm som jeg tigger til meg på gårdene i nærheten. På den måten holdes drivhuset frostfritt uten bruk av gass/strøm til oppvarming - og småplanter som tåler lave temperaturer kan flyttes ut: Alle kålplanter, salat, alle stauder, alle busker og trær, alle rotfrukter - og noen sommerblomster. Men tomater, paprika/chili, erter, bønner, mais og de aller fleste sommerblomstene får lov til å være "innomhus" i noen uker til.

Og foreløpig holder jeg meg også "innomhus". Skulle absolutt ha beskåret fruktrær og tatt stiklinger av både pil og kornell og søtmispel. Men for det første er snøen så dyp at det ikke er mulig å komme frem. Og for det andre hoster jeg så jeg ligger dobbelt med det samme jeg stikker nesen utenfor døren.

Så da er det bare en ting å gjøre: Å "ta en dag av gangen".  Og å huske på Piet Heins ord: "Man lever kun lige fra dag til dag....... Men hvad? Det er ikke et menneskes sag at leve to dager av gangen!"

Hjemme igjen

Godt å være hjemme igjen, selvfølgelig. Men ganske "pyton" å merke at kulda liksom sniker seg inn i leddene og gjør meg stivere for hver dag - og på en måte "bryter ned" tre uker med trening og varme........  Betennelser også - i huden og i tannkjøttet og i knærne og på de merkverdigste steder - jeg blir litt motløs når alt jeg har bygget opp av bevegelighet og smidighet og overskudd liksom kollapser noen timer etter ankomst Gardermoen.....

Men jeg koser meg med å så frø og skrive artikler og jobber med å opprette hjemmeside. Og forsøker å administrere nye prosjekter: Vi har bestemt oss for å pusse opp badet og oppgradere stuen og soverommet - mamma mia, så mye vi må ta stilling til i den forbindelse!

Etter at jeg kom hjem har Camilla og samboer Rudi vært en uke i Egypt, og hatt det fantastisk. Og Ida-Marie og venninnen Ingvild har hatt en uke på Gran Canaria. Flott at stadig flere får til et avbrekk fra norsk vinter - det tror jeg vi trenger! I alle fall de fleste av oss: Øyvind har i mellomtiden vært en uke i Alpene og dro til Geilo i går -jo mer snø og kulde, jo bedre! :-)

Et lite apropos til debatten rundt Eias program om kjønn - hva er medfødt og hva er miljøbetinget: Jeg hevder stadig at damer og jenter kan gjøre bortimot alt det gutter og menn kan. Men du verden så fantastisk flott det er å ha en mann til å brøyte opp stien mot drivhuset........... :-)

 Egil freser opp stien til veksthuset. Ganske imponerende og tappert!!