Lær oss å telle våre dager........

"Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet", står det i Salme 90. En meningsfyllt bønn - og et godt råd!

Et par uker med mye vondt og mange sengedager gjør meg alltid umulig, krakilsk, irritabel, depressiv, sinna, og litt filosofisk.....
Mann og barn gjør så godt de kan for å hjelpe og muntre - til ingen nytte. Det ender som regel med at de lar meg være i fred, og "skygger unna" - og jeg skjønner dem godt!

Bare hundene holder stand: De kommer luskende og legger hodet inntil et vondt kne eller en dårlig arm og bare er der, sammen med meg.

"Lær oss å telle våre dager."....... Jeg tenker at det krever oppmerksomhet, konsentrasjon, mot og tilstedeværelse å "telle dager". Når sykdom og smerter dominerer dagen, gjør jeg det stikk motsatte: Jeg går over på autopilot. Legger kabal og spiller nettspill og sover. Sløver og ser på TV midt på dagen og melder meg ut. Venter på at "det vonde" skal gå over - og i mellomtiden er jeg absolutt ikke tilstede i livet mitt. Gidder ikke. Orker ikke. Makter ikke.  Og på den måten kan mange dager bare seile avgårde - aldeles uten å bli "talt".

Men stadig oftere melder deg seg noen plagsomme tanker - særlig når de verste "vondtene" går over: Heissan! Der var sannelig en hel uke av livet mitt forsvunnet! Helt borte - fordi jeg ikke ett eneste sekund har vært "tilstede", men brukt alt jeg har av krefter på å flykte, være et annet sted, unngå å "være i" smerten.
Er det noe poeng i å "være i" smerten, mon tro? Jeg leser bøker om tilstedeværelse og smertemestring, og blir bare sånn passe imponert.........

Disse dagene som bare forsvinner, derimot - opptar meg. De er viktige bestandeler i det som er mitt liv. Jeg kjenner instinktivt at også de smertefulle dagene må, og skal, "telles". Leves. Men hvordan?

Paradoksalt nok er det stor inspirasjon og trøst i at svaret ikke er opplagt.

Det betyr at jeg må gå noen runder til før jeg får "visdom i hjertet".

I mellomtiden vil jeg forsøke å være litt mer tilstede i de "dårlige" dagene også, sånn at de kanskje etterhvert kan telles med............