Hjemkomst

Så var vi vel hjemme igjen. Til overgrodd hage, frustrerte katter og hunder, ubetalte regninger, bilder som må henges opp på de nymalte veggene, masse skittentøy, lange lister over hva som må gjøres.......

For mange år siden gjorde jeg en jobb for SAS: Jeg intervjuet flere personer som reiste mye, og forsøkte å få frem ulike aspekter ved en sånn "reise-tilværelse".  En ordfører i Finnmark, en etterforsker i Kripos, en sikkerhetskontrollør i Veritas, en ansatt i det internasjonale Røde Kors, en oljearbeider i Nordsjøen, en embedsperson i Utenriksdepartementet - og noen flere. Felles for dem alle var at de hadde minst 200 reisedøgn i året.

Reportasjen i Scanorama fikk tittelen "Hjemkomsten er verst" - og reflekterte syntesen i alle disse intervjuene: Man savner og drømmer og gleder seg til et normalt familieliv - og så blir hjemkomsten et antiklimaks. Ikke minst fordi hver eneste hjemkomst tydelig viser at familien lever sitt eget liv, og som "reisende" blir man nesten en slags inntrenger. Man har ingen plass, fordi familien er organisert rundt dem som er hjemme. Det nytter ikke å rekke et tidligere fly for å kunne kjøre barn til trening: Naboen er forlengst plottet inn på logistikk-kartet......

Dermed blir hjemkomsten noe helt annet enn det man drømte om på hotellrommet. Den handler sjelden om jublende barn og en kjærlig ektefelle som varmt tar imot en hardt arbeidende og dypt savnet forelder og ektefelle og forsørger. "Jeg føler meg ofte som sand i maskineriet", sa et intervjuobjekt. "De har det altfor travelt til å registrere at jeg er kommet hjem", sa en annen. "Alle er lettet når jeg drar igjen. Jeg også." sa oljearbeideren, på vei til en ny treukers økt offshore.

I alle mine år som journalist har jeg aldri fått maken til respons, som jeg fikk på denne reportasjen! Folk ringte meg privat, sent om kvelden, i mange uker etter at den hadde stått på trykk. Jeg fikk flere titalls brev i posten, stilet til meg personlig. (Dette var før epost....)  Og alle hadde ett budskap: Omsider har det stått noe riktig og ærlig på trykk om hvordan det egentlig er å reise og å være mye borte fra familien.

Jeg tenker ofte på alle disse menneskene som kontaktet meg den gangen, og ville si noe om en "hjemkomst" som ikke ble som forventet.

Da føler jeg meg priviligert som kjenner at det er det godt å komme hjem, selvom kattene furter og grønnsakshagen er overgrodd!

Hôtel Les Messugues

Alle som skal til Nice-området bør vurdere minst en overnatting på Hôtel Les Messugues. Dette er en oase! Hotellet ligger like ved berømte St.-Paul-de-Vence, en snau halvtimes kjøretur fra Nice. Selve bygningen er en villa fra tidlig på 1900-tallet. Hagen her grenser til en liten vinmark på den ene siden, og eiketrær, sypresser, fikentrær og oliventrær på den andre.

Utsikt fra balkongen vår

Men først og fremst er det utrolig fredelig her. Vi har sittet på balkongen om kvelden og lyttet til sikader, gresshopper og frosker (som forresten kan bråke noe ganske utrolig innimellom! Ikke rart at franskmennene spiser dem!) og tittet på stjernehimmelen og følt at vi var nesten helt alene i verden......

I gangavstand fra hotellet ligger "kunstnerbyen" St.-Paul-de Vence. Her har mange av de store franske malerne holdt til, og restauranten La Colombe d'Or har veggene fulle av malerier og tegninger fra kunstnere som betalte for maten med et maleri eller en tegning. Her er flere ekte Picassoer og en prakftull kulltegning av Matisse. Vi hadde flaks og fikk bord der i går kveld - de var i utgangspunktet fullbooket frem til 22. august!

Rusleturen fra hotellet bort til St. Paul tar en knapp halvtime. På veien kan vi bl.a. se hvor Chagall sto da han malte dette bildet av St. Paul:

Resten av strekningen er også ganske malerisk:

Tilbake til Hôtel Les Messugues kan man fortsette å gå på oppdagelsesreise - her er overraskende elementer både inne og ute! 

Dette er heisdøren i 2. etasje

Alle dørene til rommene er hentet fra et gammelt fengsel: Komplett med kikkehull!

Dette er celle nr. 10.........

I en krok i hagen står en gammel jernseng

 

-----og resten av hagen byr også stadig på overraskelser: Plutselig dukker det opp en statue under et fikentre......

 

..... eller en meget fornøyd mann m. silkeslåbrok!

 

Frokosten serveres i vinterhagen

 

...hvor også interiøret byr på overraskelser......

På vei til bassenget passerer vi en hekk av Agapanthus

 

.... før vi kan dale ned i den lille basseng-kafeen og bestille nok en espresso.....

 

I ettermiddag bærer det hjemover til Norge igjen. Og som alltid er det vemodig når en ferie er slutt - samtidig som det skal bli godt å komme hjem! Og enda er sommeren langt fra over......

Van Goghs landskap

På vei tilbake til Nice i forgårs kjørte vi innom St.-Remy-de-Provence og fikk oppleve en liten flik av Van Goghs liv og kunst. Han var jo som kjent hoppende gal, og i 1889 skar han av seg det ene øret! Det ble årsak til ett års opphold på asyl: Clinique St.-Paul utenfor St.-Remy – som fortsatt er et hospital for mentalt syke. Imidlertid er en liten del av sykehuset omgjordt til et slags museum: Her kan man vandre i hagen og i det landskapet som Van Gogh malte. Han hadde en utrolig produksjon det året han oppholdt seg her, blant annet laget han over 140 oljemalerier i denne perioden! Rommet hans står her fortsatt, og både sengen hans og badekaret (!) kan fritt beskues.


 

Clinique St.-Paul

 

Det morsomste var allikevel å se landskapet han malte fra, og å kjenne seg igjen! Her var både lavendelen, solsikkene og kornåkrene som han hentet motivene sine fra. Irisen var dessverer avblomstret......


 

Solsikkeåkeren hvor han plukket solsikker til ett av sine mest kjente bilder

 

 

"Van Goghs kornåker" tilhører klinikken, og er mindre enn man skulle tro ut fra bildene hans

 

Og så lavendelen, selvfølgelig. I bakgrunnen ser vi kopier av bildene hans med motiver fra akkurat dette området.

En uke i Provence

Her varmt! 38 grader i skyggen i dag. Vi har gitt opp alle forsøk på å ta oss rundt til fots, og flykter inn i vår kjølige leiebil med viften på maks så ofte vi kan!

Vi startet, som i fjor, på Haute-de-Cagnes like utenfor Nice. En liten landsby på en høyde, med brolagte veier som knapt er brede nok til en sykkel......Hotel de Cagnard holder til inne i den gamle borgen - ikke to rom er like, og antall hjørner, kroker og trapper må være bortimot uendelig. Utrolig sjarmerende, og veldig hyggelig vertskap! Et sted det er godt å "lande" og lett å komme i feriemodus.

Egil i Haute-de-Cagnes

 

Utsikt fra hotellet

 

Etter to netter på Le Cagnard dro vi videre til Relais de Magdelaine, som ligger knapt to timers kjøring fra Nice i retning Marseille. Et deilig og "annerledes" sted: En oase av et hotell midt ute på landet. Her føler man seg hensatt til 1920-tallet: Her er lavmælt konversasjon, rolige bevegelser, elegant service og gammeldags sjarm. Knirkende trapper, fiffige løsninger så som klesskap på badet, uendelig mange trappetrinn - og et svømmebasseng som visstnok skal stamme fra romertiden. Legg til hagerom avdelt med murer og porter, digre gamle trær, flassende statuer og duftende lavedelhekker.....

Velkommen til Relais de Magdelaine

 

Etter to late dager på Magdelaine, innlosjerte vi oss hos Kirsti og Tore Karsson, som har et praktfullt sted i Celony, like utenfor Aix. Innimellom gode samtaler og måltider, rakk vi operaen Alceste på utendørs scene i Aix - og lunsj hos Richard og Leslie Perle i Gordes. (En lunsj som varte fra 1300 til 1900, og inkluderte et langt opphold i svømmebassenget).

Gordes

 

Nå har vi bodd etpar dager i Beaucaire (omtrent midt mellom Avignon og Arles), og har bl.a. besøkt Pont de Gard - en akvadukt som ble bygget i år 17 e. Kr for å forsyne Nimes med vann: Et fantastisk byggverk! Vi har også vært i Chatedral d'Image: En gammel kalkgruve som nå er tatt i bruk som kultursenter. I fjor var det videoshow med projeksjon av Picasso-bilder på alle vegger, gulv og tak. I år var temaet "Australia" - utrolig godt laget! Vi sto inne i kalkgruvene og følte at vi vasset i mangroveskog,  svømte under vann på Great Barrier Reef, og opplevde nyttårsfyrverkeri i Sidney.....

Pont du Gard

I morgen drar vi østover igjen, og stopper hos Kaci og Carsten Five. De har saltvannsbasseng, og Kaci har antydet vaktler til middag.  Gode venner som har hus og gjesterom i Provence kommer høyt oppe på listen over gode ting livet byr på!

Dårlig samvittighet.......

Noen timer før vi setter oss på flyet til Provence lurer jeg på: Finnes det grenser for hva vi kan ha dårlig samvittighet for, mon tro?

Jeg burde ha ryddet i vaskekjelleren og på kontoret og på "barnerommene". Jeg skulle ha sortert tidskrifter og blader. Valmuene burde vært pottet om og jeg skulle absolutt ha besøkt tante Edel! Dessuten skulle jeg ha sendt utdrag fra bokmanuset mitt til en god venn og forlegger og systematisert plantebildene mine. Og ryddet i garasjen.......

Her og nå tar jeg en vesentlig beslutning (som er en repetisjon av helt nødvendige beslutninger tatt på omtrent samme tidspunkt hvert år de siste 30 årene):

Nå drar jeg på ferie helt uten dårlig samvittighet!

Og støtter meg på Mahatma Gandhis ord om at " The future depends on what we do in the present "

Ferieplaner

Om noen dager drar Egil og jeg til Provence, som i fjor. Vi skal besøke gode venner som har slått seg til der: Kirsti og Tore Karlsson, Lesley og Richard Perle, Kaci og Carsten Five - og så skal vi absolutt ha ferie helt for oss selv! Blant annet skal vi bo to netter på Relais de Magdelaine - det gjorde vi i fjor også, og det ga definitivt mersmak.  Se denne lenken: www.relais-Magdelaine.com.  Dessuten skal vi tilbringe litt tid i Haut de Cagnes - en (av mange) fantastiske middelalderborger nær Nice -og så skal vi kjøre litt rundt og bare oppleve denne fantastiske delen av Europa.

Etter nesten 2 uker i Frankrike (8.-20. juli) vender vi nesen hjem og blir hjemme en ti dagers tid frem til månedskiftet juli/august. Da kjører vi opp til Stiklestad og får med oss "Heileg Olav Spelet" - og så videre til gode venner som har invitert oss til å se kampen mellom Rosenborg og Haugesund 1. august. Så har vi planer om å tråkle oss nedover nordvestlandet, via Tingvoll (min morfars hjembygd) og Atlanterhavsveien og så mange severdigheter vi rekker innom - og havne i Haugesund hos Nora Brit og Knut. Hvis Skjellnes fortsatt ikke er solgt på den tiden, vil vi kjøre dit og tilbringe etpar uker der. Hvis stedet selges bør vi uansett ned dit og pakke noen personlige eiendeler og si farvel......


Oppussingen her hjemme er ikke helt ferdig. Det mangler litt hist og pist: Noen lister må skjæres på ny, etpar fuger må gjøres om, en kontakt og en bryter er "innebygget" i ny veggplate, og må hentes frem igjen, noen hyller på badet mangler - etc. etc.  Men vi bor på vårt nyoppussede soverom, og vi dusjer på vårt nyoppussede bad!