Julestemning

Det har falt masse snø i natt, og stort mer "julete" enn dette kan det umulig bli! Bildene er fra morgenturen til postkassen med begge hundene.

 

 

 

 

Strek satt!

Nå setter jeg strek for i år. Jeg skulle ha sendt noen flere julekort og -brev, bakt flere kaker, laget mer konfekt. Og besøkt noen flere, sendt etpar blomsterhilsner til, vist mer omsorg. Dessuten skulle jeg absolutt ha betalt noen regninger, skiftet sengetøy, besvart epost og ryddet i vaskekjelleren!

Men jeg setter strek allikevel: Nå vil jeg lene meg tilbake og lytte til musikk og la julefreden senke seg. Og så vil jeg jammen gi meg selv etpar solide klapp på skulderen for det jeg faktisk har rukket å gjøre.  For en liten stund vil jeg simpelthen være litt fornøyd med meg selv!

Og så vil jeg ta meg tid til å riktig kjenne etter hvor heldig jeg er. Fokusere på alt jeg kan være takknemlig for, istedenfor å være opptatt av alt jeg ikke rekker eller klarer. Spille "Deilig er jorden" på vårt litt ustemte piano med utrente, stive fingre.

Rett og slett la julen komme.......

Julestemning ved Krokodille-elven

En tidlig morgentur med Baltus langs Gamleveien mot Lørenskog kirke, førte oss over Hammer Bru. Den krysser Losbyelven, som går fra Losby Gods til Fjellhamar. Da ungene var små, ble Losbyelven døpt "krokodille-elven" - antakelig av en mamma som benyttet fryktreaksjoner og skrekkscenarier for å holde ungene borte fra en nokså skummel elvebredd. 
Selvom elven fortsatt er skummel og kan være skikkelig stri, er den jo ganske vakker i skinnet fra gatelykten en vintermorgen. Ikke vanskelig å komme i julestemning nå!

 

På nattlig tur med Baltus......

omsider ble det vinter...... :-)

Fredspris, gikt, sydenvarme, eksamen og juleverksted

Vanligvis tilbringer jeg ikke mye tid foran TV'n, men fredsprisutdelingen er et unntak. Synes det er like høytidelig og "oppbyggelig" hver gang..... :-) Egil deltok i fakkeltoget i kveld, og mente bestemt at Obama var fornøyd med hans tilstedeværelse :-) Jeg hadde god lyst til å delta selv, men har tilbragt de siste dagene i sengen med leddbetennelser og elendighet - og vet av erfaring at Oslo sentrum ikke er noe egnet sted for revmatikere i desember....... Nå bestiller jeg tre ukers treningsopphold på Lanzarote i januar/februar. Kombinasjonen av Obamas visjoner og nært forestående opphold i sol og varme uten smerter og betennelser gir masse håp og fremtidsoptimisme!

Ida-Marie tok opp igjen engelsk muntlig idag, og fikk en sekser! Veldig bra!! Øyvind var oppe på nytt i historie forleden, og gjorde det ikke fullt så bra: Han fikk jernteppe på Einar Gerhardsen! Egil har åpenbart ikke bidratt nok i vår hjemlige politiske debatt...... :-)

Juleverkstedet ble avviklet for 13. gang i år.Som vanlig fullt hus og totalt kaos - og veldig hyggelig at så mange kommer og deltar og bidrar!

Årets aller yngste deltaker: Håkon Aleksander, med mamma Gro og farmor Oddveig.

Mathias kom helt fra Haugesund for å være med på juleverkstedet! Og han reiste nesten helt alene: Mamma, Pappa og lillebror Ludvig ble igjen hjemme - "bare" mormor Nora Brit og morfar Knut var med!

Egils kusiner Inger Karin (Søster) og Astrid sammen med Ineke (til høyre)

var blant de absolutt mest seriøse verkstedsarbeiderne i år!

Sigrid og Baltus.

Sigrid er datter av Anne, som er ett av mine stebarn fra forrige ekteskap. Litt komplisert dette...."Tittelen" eks-ste-bestemor er ikke veldig tiltalende.......Så da Sigrid foreslo at jeg skulle være "Momma", ble verden mye enklere! Tilsammen er jeg derfor stolt Momma til ikke mindre enn 7 flotte unger! Så får jeg heller leve med at jeg er "eks-ste-mor" til de tre flotte mødrene deres - det tror jeg nok vi tåler..... :-)

Som lyn fra klar himmel....

... kom meldingen om at Kjetil, en venn av Øyvind og Ida-Marie, har omkommet i en arbeidsulykke. Han var snekker og falt ned fra et tak mens han jobbet. Kjetil har vært hjemme her flere ganger - for etpar år siden satte han opp vegg, la gulv og satte opp panel i kjellerstuen vår. En hyggelig, litt sjenert gutt, som var stolt av håndverket sitt og opptatt av at jobben skulle gjøres skikkelig. Og nå er han borte. Så brått, så meningsløst....
Venneflokken er selvfølgelig i sjokk og i sorg. Vi som knapt kjente Kjetil har fått en påminnelse om hvor sårbart og utsatt livet er, og hvor viktig det er å leve mens vi gjør det.... Jeg håper Kjetils venner kan finne litt trøst og styrke i felles sorg. Fred over minnet.

Forberedelser til "Juleverkstedet"

Plutselig ble det vinter, og utetemperaturen gikk fra varmegrader til frost. Nå er det vakkert ute!

Vi er i full gang med "oppkjøringen" til årets juleverksted, hvor familie og venner samles for å lage julepynt og presanger. Opprinnelig var menyen risengrynsgrøt, men etter at jeg for noen år siden greide å svi en hel 20-liters grøtgryte så kraftig at innholdet var fullstendig uspiselig, gikk vi over til pinnekjøtt..... :-)

"Oppsettet" er greit: Vi fyller stuen med bord og stoler fra Ikea, og plasserer kurver og nett og poser med glanspapir og filt og heklenåler og strikkepinner og sakser og hyssing og trekuler og maleskrin og limtuber på alle bord. Og så har de fleste med seg ett-eller-annet "prosjekt" som de lærer bort til andre. Resultatene blir alltid imponerende - men det er jo prosessene: Det å sitte ned og lage ting sammen, som er viktige! Forørvrig er reglene for kvelden veldig klare: Alle må lage minst to "ting", som må godkjennes av en jury (Egil og Knut), før de får lov til å forsyne seg med mat. Vi tviholder på at dette er et "verksted" og ingen vanlig "familiemiddag"!

Vanligvis er vi opp mot 30 voksne og et varierende antall barn: I løpet av de siste fire årene har Egil og hans to søsken tilsammen fått (minst) 10 barnebarn - og det setter jo selvfølgelig sitt preg på familiearrangementene: Delvis er det mange som ikke har anledning til å komme lenger- og delvis er det plutselig veldig mange små, og nødvendig med innlagte ammepauser mellom slagene. Morsomt og spennende å observere hvordan sånne familietradisjoner forandrer karakter etter hvert som tiden går. Viktig å ta vare på tradisjonene - og samtidig viktig at de ikke blir "tvangstrøyer" når livene våre forandrer seg - og det gjør de jo hele tiden!

Vi synes selvfølgelig det er veldig hyggelig at familiemedlemmer fra både Haugesund og Stavanger setter av dyrebar førjulstid til å komme hit for å flette julekurver!Og så er det hyggelig at "ungdommen" stadig prioriterer å være med på dette!

Selvfølgelig blir det litt mas og stress sånn i innspurten. Da er det godt å kunne observere at noen familiemedlemmer bare nyder adventstiden - helt uten forhøyet kolesterol!

Rampetuss trives på adventsduken......