De ble gift!

Et fantastisk brudepar, utrolige gjester og et tvers gjennom vellykket arrangement. Referat og flere bilder kommer senere - de neste dagene vil bli tilbragt i hengekøya...........

Nå nærmer Dagen seg.........

Den store Dagen nærmer seg med stormskritt nå. 25. juni gifter Camilla og Rudi seg i Lørenskog kirke. Den samme kirken som mor og far giftet seg i i 1950. Tradisjoner og lange linjer......

For oss foreldre er det langt mer å gjøre i forbindelse med grill-/hagefest her på Lørenskog dagen før bryllupet, enn med selve bryllupet: Fra kirken drar vi rett opp til Losby Gods, og er i særdeles trygge og profesjonelle hender!

Men fredag samles 55 av litt over 70 bryllupsgjester i hagen her i Løkenåsringen: Brudeparet hadde et ønske om å få være sammen med gjestene også i litt mer uformelle former - så da ble det grillfest! Gjett om vi styrer og ordner!

Værmeldingen er elendig - så vi må definitivt forberede oss på regn. 

"Partytelt" gir i hvert fall tak over hodet.......

Jeg tror Vivi (Rudis mamma) og jeg egentlig samler sammen alle de følelsene vi har nå når våre "førstefødte" skal gifte seg, og transformerer dem til fokus på termokanner og antall stoler og griller og servietter og kaker........

I tillegg har jeg selvfølgelig vært altfor optimistisk i planleggingen: Oppussingen av huset fortsetter for fullt, og bidrar selvfølgelig til nerver og stress: Alle vinduene i første etasje er skiftet, og får 2. malingsstrøk i morgen.......  Dører er også skiftet, og de siste låskassene kommer også på plass i morgen. Vi har skiftet tak både i hallen og i gangen/trappen oppe, fra stygge "tak-ess" gipsplater til panel. Da måtte selvfølgelig alle lamper demonteres, og delvis skiftes ut. Fortsatt mangler noen koblingsbokser og brytere. Kaos......

Sånn ser det ut i hallen, tre dager før vi skal ha selskap med nesten seksti gjester.....

I tillegg til bryllup med tilhørende festivitas, nærmer en annen gledelig begivenhet seg med stormskritt: Uken etter bryllupet drar Kristin og Tormod til Berlin for å pakke og avslutte oppholdet der. Vi har gleden av å passe "tullene" hele uken - og så flytter de alle sammen inn i huset bare et steinkast herfra. Vi gleder oss veldig til å få familie i nærheten!

Her bæres lekestuen inn i garasjen for å bli malt: 

Været er for ustabilt til at male-jobben kan foregå utendørs

Det er godt med gode hjelpere! Og det har vi heldigvis rikelig tilgang på. Jeg blir ganske rørt over hvor mange som tilbyr hjelp!  Bitten stiller opp som "sjefskokk", og lager marinader, dressinger og grillspyd. Andre stiller med griller og bord/stoler.  Øyvinds kjæreste, Sanna, har allerede "tegnet seg" for å ta hovedansvar for hundene. Nora Brit, Knut, Kjell Einar og Oddveig kommer fra Haugesund og stiller som grillmestre, ryddegjeng og kakebakere. Etc. Etc. Etc.
Det er ingen mangel på gode hjelpere - utfordringen er egentlig å skaffe seg oversikt nok til å kunne delegere og "bruke" alle hjelperne!

Det må kunne kalles et ekte luksusproblem!

Dansekurs som bryllupsforberedelse.....

Det er visst ingen grenser for hva vi bruker Camilla og Rudis bryllup som unnskyldning for: Det siste er at begge foreldreparene + søsken har kastet seg på dansekurs sammen med brudeparet!  Vi hadde første kurskveld i går - ingen tvil om at det trengs: Vi danser jo nesten aldri mer, og både rytmesans og trinn er mildt sagt rustent! Egentlig rart at vi ikke danser mere - det er jo kjempegøy!

Etter tre timer med vals, swing og foxtrott var vi både stive og støle, men skjønt enige om at det er gøy å danse og at vi bare på første kurskveld gjorde fenomenale fremskritt!

Og så måtte jo vi mødrene felle noen tårer,  da Camilla og Rudi med stort alvor og intens konsentrasjon trente på selve Brudevalsen.

"Øve, øve jevnt og trutt og tappert, det er tingen......"

Om en times tid bærer det avgårde til London igjen, på den aller siste "brudekjoleturen". Denne gangen skal stasen hentes hjem! Jeg foreslo for Camilla at vi kunne ta med en tom koffert og legge kjolen i den. Forslaget ble blankt avvist: Kjolen skal definitivt ikke ekspederes - den skal bæres hjem og ikke slippes av syne ett eneste minutt!