Innlegg
Var ikke det en Kirsti Sparbo-låt? "En sommer er over, men minnene om den består...."
Det blir stadig viktigere for meg å holde fast i tiden. Å være tilstede mens tiden ubønnhørlig går videre. Å legge mening inn i dette flyktige. Å forsøke å sortere, sette på huskelapper, identifisere......
Og stadig blir jeg overrasket over alt tiden rommer. Alt livet byr på - og krever.
Denne sommeren var min aller første sommer uten Skjellnes. Jeg har savnet og grått og følt sinne, resignasjon og avmakt. Og skrudd av Tv'n hver eneste gang det kom bilder fra båtliv og sørland......
Men denne sommeren var også preget av Camilla og Rudis bryllup: Av takknemlighet og optimisme og lykkeønskinger.
Forberedelsene til hagefesten her dagen før bryllupet var omfattende og utfordrende - og morsomme. Mange mennesker stilte opp, og sammen fikk vi til en kjempehyggelig før-bryllupsfest! (Og mange stilte opp etterpå også, og ryddet og lempet og sjauet.....)
Vår bryllupsgave til brudeparet var en rundtur i Provence - sammen. Du verden, så hyggelig vi hadde det! Så mye vi fikk se og oppleve! Ikke minst samvær med gode venner, hvor jeg opplevde at omsorg for hverandres "avkom" ble viktig og en bekreftelse på vennskap. Når gode venner omfavner ungene dine, og inviterer dem inn og med uten betingelser - da føler jeg takknemlighet....!
Denne sommeren flyttet Egils datter Kristin med familie inn i nabolaget her på Lørenskog. Nå har vi barnebarn i nærheten og slekt rett rundt hjørnet. Det er utrolig hyggelig, og gir meg en sterk følelse av takknemlighet!
Og denne sommeren flyttet min tante Brita til en leilighet tilpasset hennes behov: Heis rett ned til dagligvarehandel og apotek, ikke trapper - forhåpentligvis kan hun nå fungere bedre gjennom neste vinter...
Akkurat det blir jeg stadig mer fokusert på: Å fungere gjennom neste vinter. Jeg blir opplagt gradvis dårligere av leddgikten. (Men fortsatt er jeg mye bedre enn for 15 år siden, da jeg startet homeopati- og akupunkturbehandlig!). Periodene uten ledd- eller muskelbetennelser er blitt færre og kortere. Smertestillende medikamenter er blitt regelen snarere enn unntaket. Denne sommeren har vist meg at jeg må akseptere noen begrensninger på min virketrang og ambisjoner......
Det er ikke dramatisk - det er sånn livet er.
En sommer er over......
Det blir stadig viktigere for meg å holde fast i tiden. Å være tilstede mens tiden ubønnhørlig går videre. Å legge mening inn i dette flyktige. Å forsøke å sortere, sette på huskelapper, identifisere......
Og stadig blir jeg overrasket over alt tiden rommer. Alt livet byr på - og krever.
Denne sommeren var min aller første sommer uten Skjellnes. Jeg har savnet og grått og følt sinne, resignasjon og avmakt. Og skrudd av Tv'n hver eneste gang det kom bilder fra båtliv og sørland......
Men denne sommeren var også preget av Camilla og Rudis bryllup: Av takknemlighet og optimisme og lykkeønskinger.
Forberedelsene til hagefesten her dagen før bryllupet var omfattende og utfordrende - og morsomme. Mange mennesker stilte opp, og sammen fikk vi til en kjempehyggelig før-bryllupsfest! (Og mange stilte opp etterpå også, og ryddet og lempet og sjauet.....)
Vår bryllupsgave til brudeparet var en rundtur i Provence - sammen. Du verden, så hyggelig vi hadde det! Så mye vi fikk se og oppleve! Ikke minst samvær med gode venner, hvor jeg opplevde at omsorg for hverandres "avkom" ble viktig og en bekreftelse på vennskap. Når gode venner omfavner ungene dine, og inviterer dem inn og med uten betingelser - da føler jeg takknemlighet....!
Denne sommeren flyttet Egils datter Kristin med familie inn i nabolaget her på Lørenskog. Nå har vi barnebarn i nærheten og slekt rett rundt hjørnet. Det er utrolig hyggelig, og gir meg en sterk følelse av takknemlighet!
Og denne sommeren flyttet min tante Brita til en leilighet tilpasset hennes behov: Heis rett ned til dagligvarehandel og apotek, ikke trapper - forhåpentligvis kan hun nå fungere bedre gjennom neste vinter...
Akkurat det blir jeg stadig mer fokusert på: Å fungere gjennom neste vinter. Jeg blir opplagt gradvis dårligere av leddgikten. (Men fortsatt er jeg mye bedre enn for 15 år siden, da jeg startet homeopati- og akupunkturbehandlig!). Periodene uten ledd- eller muskelbetennelser er blitt færre og kortere. Smertestillende medikamenter er blitt regelen snarere enn unntaket. Denne sommeren har vist meg at jeg må akseptere noen begrensninger på min virketrang og ambisjoner......
Det er ikke dramatisk - det er sånn livet er.
En sommer er over......
