torsdag 17. mars 2011

Slektsfølelse

Forrige uke dro jeg til en begravelse på Tingvoll på Nord-Møre. Tutti, en kusine av mor, skulle gravlegges ved Tingvoll kirke. 

Morfar vokste opp på Tingvoll, som en av tilsammen ti søsken. Gården heter Hegerberget, og jeg tilbragte en ukes tid der hver sommer så lenge oldemor levde - dvs. til jeg var åtte år. Senere ble besøkene mer sporadiske. Gården ble overtatt av morfars bror Nils og hans kone Anne - og senere av deres datter Tutti, som bodde der inntil for noen få år siden.

Det er rart å se graven til oldemor og oldefar, hvor tilsammen fire barn er gravlagt i samme grav som foreldrene. Tenk å få ti barn hvorav en dør som barn og to andre i ung alder - og en emigrerer til USA. Oldefar var mye eldre enn oldemor. Han døde i 1927, mens hun levde helt til 1960.

Tingvoll kirke er fra tidlig middelalder - den eldste delen kanskje fra rundt år 1050. Antakelig har det vært kirke på stedet fra midten av 900-tallet. Deler av kirken har doble murer, hvor man kunne gjemme seg ved et angrep utenfra. På veggene henger det store, dystre oljemalerier av tidligere prester.  Og høyt oppe på den ene gavlveggen henger det fortsatt en "utkikkspost" av tre, hvor man antakelig kan se mange mil utover fjorden.

Her er det ikke vanskelig å kjenne historiens sus. Og det føles på en merkelig måte godt og litt trygt og vandre mellom graver og på tufter hvor mine forfedre- og mødre har gått i mange generasjoner.  En slags tilhørighet. Kanskje det er det som kalles slektsfølelse?

Tingvoll kirke. Legg merke til "verandaen" øverst under mønet!








Blir det vår, tro?

På denne tiden av året blir jeg alltid litt pessimist: Tomten vår ligger i en nordvendt skråning, og snøen ligger mye lenger her enn (nesten) alle andre steder her i distriktet.  Akkurat nå tenker jeg at vi skal være glade hvis snøen er borte til sankthans!

Sånn ser det ut utenfor inngangen akkurat nå........ Ikke særlig vårlig!