Kina borer etter norsk olje

Det kinesiske riggselskapet COSL har i løpet av kort tid etablert seg solid på norsk sokkel. I forrige uke ble den andre riggen i en rekke av (foreløpig) tre overlevert fra verftet i Yantai. Nå skal stålkolossen gå for egen maskin fra Kina, rundt Afrika og opp til Norge - og bore brønner for Statoil.

Egil sitter i styret til COSL, derfor var vi invitert til riggdåp i Yantai - en times flyreise sørøst for Beijing.

Det var en spektakulær opplevelse!

Vi ankom i busser til verftet, og steg ned på den røde løperen. På hver side sto de ansatte oppmarsjert, "sortert" etter farge på kjeledressen - i dette klasseløse samfunnet.

Vi nikket og smilte og vinket på beste klasseløse manér, slik vi har sett på TV.

Egil, like før han skrider inn på den røde løperen

Så var det hilsningstaler og gratulasjoner, med alle de viktigste aktørene plassert oppe på podiet, inkludert Norges ambassadør i Beijing Svein Sæther - utstyrt med navneskiltet "Mr. Svein".

Sjekk forøvrig den kreative dekoreringen med julestjerner, med høyere grønne planter plassert bak!  (og raketter og stjerneskudd koblet sammen i forkant....)

Og etter selve dåpen bokstablig talt braket det løs: Fyrverkeri med dueslipp var et fantastisk skue!

Tradisjonell, kinesisk underholdning på kaikanten er heller ikke hverdagskost for oss nordboere:

Så var det både lunsj og middag, med mer underholdning og kultur. Fantastiske dansere; et musikalsk klaver-vidunderbarn på 9 år; tradisjonell opera, en kunstner som laget bilder med sand i forskjellige farger - og selvfølgelig kinesisk opera.

Vi var ganske inntrykksmette da dagen var over!

Jorden rundt på fire uker

For en god stund siden bestilte vi cruisebilletter: En reise gjennom Panama-kanalen har stått høyt oppe på ønskelisten en god stund. Vi tenkte å kombinere turen med litt jobb og mye hygge sammen med venner både på øst- og vestkysten av USA, siden cruiset har San Diego i California som utgangspunkt.

Men plutselig måtte planene legges om: Egil måtte reise til Kina tett oppunder avgangsdatoen fra San Diego, og hadde ingen muligheter for å rekke tilbake til Norge til den planlagte avreisen.

Etter å ha vurdert ulike alternativer er konklusjonen blitt: Det enkleste(!) er at jeg slår følge til Kina, og så reiser vi sammen fra Beijing over Stillehavet til Los Angeles, og kjører ned til San Diego hvor cruiset starter.

Da det ble klart at dette ble en "jordomseiling" bestemte vi oss for å få så mye som mulig ut av det: Nå tar vi oss noen dager ekstra i Beijing og Yantang, og så bruker vi litt tid i California til å besøke gode venner der, før vi går ombord i Celebrity Infinity i San Diego 28. oktober. Turen går ned vestkysten av California, Mexico, Guatemala og Costa Rica, gjennom Panamakanalen, ned til Cartagena i Colombia - og derfra opp til Miami i Florida. Dit kommer vi 12. november - og 13. november er vi tilbake i gamlelandet.

Jeg gleder meg veldig! Egil har vært mye i Kina de siste årene. Jeg har ikke vært der siden 80-tallet!

En "nyskapning" siden den tiden er den botaniske hagen i Beijing, med bl.a. en unik samling av Bonsai-trær - noen av dem er flere hundre år gamle. Og så gleder jeg meg til markedene, med et vanvittig utvalg av tørkede og ferske medisinplanter og sopp og alger, hvor selgerne - som også er dyrkere, produsenter og foredlere - ofte har en kompetanse som burde kvalifisert til en doktograd!

Og så håper jeg (og tror) at det fortsatt finnes akupunkturklinikker av den sorten hvor man først står i kø, og så sitter i kø, og så ligger i kø. Hvor man nesten ikke kommuniserer med akupunktøren: Man kan saktens peke på en vond hals eller en verkende skulder - men det gjør sjelden særlig inntrykk: Her baseres behandlingen på pulsdiagnoser og nålene settes deretter. Jeg har aldri opplevd å gå ut av en kinesisk akupunkturklinikk uten å føle meg betydelig bedre! Så dit vil jeg gå, med betente ledd og muskler, tørre øyne og vonde føtter.

Som alltid når vi skal ut og reise er jeg for dårlig forberedt. Hva vet jeg egentlig om Kina?

En av verdens stormakter, som har hatt en utvikling de siste tiårene som knapt har noe historisk sidestykke.
En kulturnasjon med stolte tradisjoner.
En nasjon med en innebygget arroganse (spør hvem som helst i et Sørøstasiatisk land) og tro på egen overlegenhet.
En kommuniststat som har spesialisert seg på økonomisk imperialisme fremfor ideologisk - og som er i ferd med å lykkes i en grad som ikke har gått opp for oss.
(Men jeg har allikevel en følelse av at vestens finanskrise aldri kunne oppstått under Kinesisk regi.)
Et diktatur hvor menneskerettighetene krenkes i et uhyrlig omfang.
En nasjon som preges av verdier og langsiktighet og ivaretagelse av tradisjoner. (Det siste kunne stått i Høyres program.....).

Kort sagt: Spennende! Men det føles nesten arrogant å reise dit uten å være mer oppdatert, ha større forståelse - basert på mer fakta.....

Ida-Marie + Australia = Sant

I høst flyttet Ida-Marie hjem, for å spare penger til å reise til Australia. I dag dro hun - uten returbillett.

Hun kommer tilbake en-eller-annen gang før neste høst. Sier hun. Tror vi. Hun skal jobbe mye og studere litt (eller var det omvendt?), og forøvrig nyde (strand)livet på Bondi Beach sammen med sin venninne Jessica - og utforske Australia.

Det har vært noen hektiske siste dager! Hun måtte absolutt ha så mye tid som mulig med "tullene": Her baker de muffins med rosa gelé og skimrende dekorasjoner......

Johanna er en super muffinsbaker! 

... og Sara Kristin tar pyntingen meget alvorlig (Men så blir det fint også!)

Dyrene har selvfølgelig forlengst forstått at noe er "i gjære", og har svermet rundt Ida-Marie som mygg!

Her ligger hun på gulvet og skriver noen bursdags-kort i siste liten - og både Amandus, Baltus og kattene må selvfølgelig være veldig tilstede og følge med på hva som skjer.

Vi har hatt "avskjedsmiddager" med storesøster og lillebror og fettere m. ektefelle, kjæreste og samboer, og familie og venner. Veldig hyggelig!

Men aller mest stas var det nok da Sara Kristin kom på besøk med avskjedspresang: Neglelakk i rosa sminkepung (som også kan brukes som aftenveske.......)

Og så kom avskjedens time: Dyveke og jeg kjørte til Gardermoen og fulgte gjennom innsjekkingen (ryggsekken veide 19,9 kilo.....)

Alltid trist å si farvel til en god venn. Kanskje Dyveke trosser flyskrekken og bestiller en Australia-billett utpå vinteren?

...... og så forsvant hun gjennom sikkerhetskontrollen....

....reisevant og vakker og modig og livsglad. Med tonnevis av gode ønsker og varme tanker med seg på reisen, fra alle oss som er glad i henne.

Og huset er velsignet fredelig - og merkelig tomt........

Noen glimt fra 95 + 90-årsfeiringen

Egils far døde altfor tidlig, bare 53 år gammel, i 1967. Men hans tre yngre søsken er imponerende spreke - og nå har vi altså akkurat feiret "faster" Dorrits 95 årsdag og onkel Ankers 90-årsdag. Stor stemning og godt fremmøte fra fire generasjoner!

Jubilantene tilbragte deler av sine barndoms somre på Rennesøy. Derfor var det naturlig å legge feiringen dit. Med nydelige tapas, medbragte kaker og kaffe og høyt aktivitetsnivå ble det en fantastisk hyggelig slekts-formiddag!

4. generasjon (noen av dem) på trappen til Meierisalen på Rennesøy

Blide kusiner: Gro og Nora Brit (med Egil som linselus)

Sølve og Egil (med Olav og Knut som linselus....)

Ellen, Gro og Dorrit

Synnøve (B) hadde laget fotoalbum til jubilantene - gjett om det var populært! 

Onkel Anker fortalte om "gamle dager" i Rogaland....

...faster Dorrit var dypt konsentrert om bildene

.....og onkel Anker og Egil koste seg med å diskutere hvor, når, hvem og hvordan......

Men det skjedde andre ting også:

Bestemor og barnebarn på tur

Mathias spiste saltstenger, og var nokså uinteressert i albumene

Praten gikk livlig....

.....og ikke minst: Guro har fått sine første høyhælte sko!

Bergsager´ne gir seg ikke så lett - og går absolutt ikke tidlig til sengs! Vi fortsatte festen i Stavanger om kvelden, med ost og kjeks og godt drikke. Ikke alle i familien kjenner hverandre like godt - dette ble en flott anledning til å bli kjent (eller gjenoppta kontakten med) søskenbarn og søskenbarns barn og ektefeller og nieser og nevøer og....... en utrolig gjeng med flotte, hyggelige mennesker som det er et privilegium å være i famiie med! 

"Lillesøster" Ingeborg er bare 87, så hun hørte med blant gratulantene - ikke jubilantene. Med rødvinsflaske i rullator-nettet og som vanlig i strålende humør!

Det ble ikke så mye fotografering under kveldsarrangementet - men kvelden før fikk vi knipset tre galante herrer på byen: 

En tusen, tusen takk til Sølve, som tok initiativ til - og påtok seg arbeidet med  - et kjempehyggelig arrangement!

På tur med "barna"

Egil, Ida-Marie, Øyvind og jeg har hatt oss en skikkelig campingtur til Stavanger og tilbake: Først over Suleskar og Sirdalen - og tilbake over Haukeli.

Første overnatting var på Seljord Camping - som anbefales varmt! Store, velutstyrte campinghytter og nydelig beliggenhet ned mot Seljordvannet med lang sandstrand.

Ut på tur - aldri sur: Egil er fornøyd!

Morgenstell på campingidyll: 

30. september var det 23 varmegrader og strålende sol

Morgenidyll på trappen

Seljord Camping: Nydelig strand og praktfulle omgivelser

Ida-Marie gikk på fotojakt etter sjøormen.....

Øyvind måtte selvfølgelig klatre/hoppe opp på (og ned av - og opp på igjen...) de største og mest utfordrende steinene langs ruten

.....mens Ida-Marie er litt mer jordnær

Skikkelige campingturister!

Den nye Pepsi-reklamen?

Jeg må tilstå at jeg gruet meg litt til tre døgn på samme rom som de søte små (to av dem....): Var redd for at småkrangling og søsken-kjegling skulle bli litt slitsomt å forholde seg til. Men vi hadde det faktisk kjempekoselig - hele tiden! Mye tøys og tull, mange gjensidige snorke-beskyldninger, litt vennskapelig konkurranse om hvem som hadde størst behov for badet først om morgenen - jammen er det hyggelig med voksne barn også!

Mellom bursdagsfeiring og slektstreff på lørdag, rakk vi en tur på Solastranden. Stemningen der er helt spesiell, og det føles alltid godt å være der. De årene vi bodde i Sandnes, dro jeg dit mange ganger i uken: Det er sjelebot å vandre langs vannkanten der.

Lurer på hva Ida-Marie tenker på eller drømmer om?

Hun reiser til Australia om bare en uke: Der blir nok "strandliv" en del av hverdagen.

Øyvinds "strandliv" er litt mindre mystisk og meditativt..... 

.....og for mor var det hyggelig å være på stranden med barn som leker i sanden......

Søndag kjørte vi hjem over Haukeli - og hadde planer om å stoppe på fjellet og få oss en fjelltur på noen timer.  Men da vi kom opp mot fjelltur-terreng kom regnet piskende - så dermed droppet vi turen denne gangen. Synd: Ida-Marie drar til Australia om en uke, og Egil og jeg har ganske omfattende reiseplaner - så dermed blir det nok ikke noen felles familie-fjelltur i år.

Lave tåkeskyer over Vindafjord

Men "campingturen" til Stavanger ble i alle fall vellykket: Takk for en kjempehyggelig helg!