Pinse i Finnmark

Vi har hatt en fantastisk pinse! Da Egil fortalte at han måtte delta på et møte i Hammerfest tirsdag etter pinse, var beskjeden fra undertegnede rimelig klar: Æ blir me'!  Som noen blogglesere vet, bodde jeg i Hammerfest i fem år - og har ikke vært tilbake siden midt på åtti-tallet.
Vi dro nordover torsdag før pinse, og byttet fly i Tromsø. Så bar det videre med Widerøe - i strålende sol og med havblikk hele veien.

På vei nordover mot Lyngsalpene, knipset ut av flyvinduet

Vel innsjekket på det jeg fortsatt tenker på som "Grand", men som nå er Rica hotell, var det bare én ting å gjøre: Iføre seg shorts og t-skjorte og tusle ned på kaia. Gradestokken viste +23C!

Havnebassenget i Hammerfest. Det ser ikke alltid sånn ut........

En spontan SMS til mine gamle naboer resulterte i en hyggelig lunsj i finværet. Som endte med at vi sjekket ut av hotellet og inn i deres leilighet. De skulle tilbringe pinsen på hytta på Skaidi, og da var det selvfølgelig helt naturlig å stille leiligheten i byen til vår disposisjon: "Den står jo der allikevel!" Dermed ble selvfølgelig Hammerfest-oppholdet mange hakk hyggeligere og mer komfortabel - i deilig, velutstyrt og lekker leilighet midt i sentrum med balkong og utsikt til Fuglenes og Melkeøya.

Og så ble det formiddagskaffe med Miriam, som var kontorsekretær i Finnmark Høyre i de årene jeg var fylkesekretær. Vi har ikke truffet hverandre siden - men du verden, så hyggelig vi hadde det! I sommer kommer hun sørover, og da håper vi å få tid til å fortsette praten - tiden gikk så altfor fort!

Midnattsol i Hammerfest, med Melkeøya bak Fugleneset. Helt umulig å komme seg i seng med sånt vær og en sånn utsikt!

Det var fantastisk å oppleve hvordan optimismen og fremtidstroen preger byen. Mye byggeaktivitet. Stadig flere servicetilbud. Bybildet var preget av aktivitet og "travelhet" og ikke minst av folk av mange ulike nasjonaliteter.

Fredag tuslet vi i byen, og om ettermiddagen plukket vi opp leiebil. Tok en testkjøring over til Forsøl - hvor Egil for første gang fikk oppleve fiskehjeller "live". Fint vær i sentrum, tett tåke oppe på øya - og lettskyet i Forsøl.  Man skal ikke bevege seg langt eller være lenge i Finnmark før man får oppleve mange værtyper!

En tur opp på byfjellet Salen ble det også - med flott utsikt over byen. Vi ser tåkebeltet som lå over øya mot Forsøl i bakgrunnen. 

Lørdag kjørte vi opp til Kautokeino - fortsatt i strålende sol. I Alta stoppet vi ved Nordlyskatedralen - Altas nye hovedkirke og attraksjon: Nettstedet "The Culture Trip" har plassert Nordlyskatedralen blant Norges 10 fremste attraksjoner! Utearealene er ikke ferdige enda, så vi må absolut returnere dit når det hele er sluttført. Kirken er bygget i det som er Altas nye sentrum - og hovedgaten ender i "broen" inn til kirken. Vakkert og flott!

Vi hadde kjempeflaks: Organisten hadde låst opp døren for noen bryllupsgjester som skulle øve - vi snek oss inn, og fikk dermed oppleve ikke bare kirken men også orgelspill og sang og akustikk.
Kirkerommet er fantastisk: Like innenfor døren møtes man av en slags todelt betongsylinder, som på samme tid fremstår som et rom i rommet, og en inngangsportal. Der kan man tenne lys - og der strekker det seg en lysende himmelstige oppover og oppover og oppover i sylinderen. Utrolig spennende og vakkert!

"Portalen"

.....og himmelstigen. På bildet over kan man så vidt skimte starten på stigen, til venstre i det mørke feltet øverst.

Så bar det videre mot Kautokeino - med en deilig rast ved Eibyelva, en sideelv til Altaelva. Thon hotell er en klar forbedring fra gamle Kautokeino hotell: Pene rom, usedvanlig hyggelig personale, utendørs badestamp - som vi øyeblikelig stupte ut i - og en fantastisk god restaurant! Anbefales på det varmeste!

Rast ved Eibyelva

Søndag måtte vi selvfølgelig i sølvsmia. Da jeg bodde i Hammerfest benyttet jeg enhver anledning til å stikke innom der. Det er fullt mulig å bare sitte og se og nyte i timesvis i dette bygget som både er kunstverk og bolig og arbeidsplass og utstillingslokale. I årene siden den gang har Regine og Frank Juuls bygget på ytterligere to fantastiske rom.

Det var vemodig å høre at Frank er syk, og kanskje ikke rekker å fullføre sitt siste kunstverk: En skulptur som forestiller hans egen tommel, med fingeravtrykket hans i mosaikk. Planen er at det skal stå utenfor smia og være et symbol på det "fingeravtrykket" han har satt på dette flotte stedet.  Nå krysser vi fingre og tær og folder hender og håper at han blir frisk nok til å fullføre kunstverket.

Så bar det videre over vidda til Karasjok og derfra til Lakselv. Vi måtte selvfølgelig stoppe i Skoganvarre: Der hadde Finnmark Høyre sine sommerstevner, med masse deltakere fra hele fylket og stor stemning. Og ganske mye jobb for fylkesekretariatet, selvfølgelig...... :-)

En nydelig tur utover Porsangerfjorden, som lå der stille og solfyllt og på sitt aller vakreste. Og som stadig trigger min store forargrelse og sorg over hvordan kystfisket - under skiftende regjeringer - systematisk har blitt oversett og neglisjert og nedprioritert. Hvordan har det vært mulig, i et land med så mye kyst? Hvorfor har vi bare "funnet oss i" at havet er blitt overlatt til "de store", som i sin tur systematisk har tatt levebrødet fra "de små"? En langsom tur ut Porsangerfjorden burde være obligatorisk for alle som skal ha noe å gjøre med fiskeripolitikk!

Turen over Hatter bragte minner om fotturer med utgangspunkt i min lille campingvogn, som ble parkert på "gamleveien". Der skaffet jeg meg mange gode "pusterom" i en hektisk tilværelse!  Og dessuten minner om ganske mye kolonnekjøring! Jeg trakk et automatisk lettelsens sukk da jeg så at bommen sto oppe....... Og mintes Hans Rikard, som hadde ansvaret for brøytingen over Hatter da jeg bodde i Hammerfest. Jeg reiste jo mye, så vi ble godt kjent etterhvert. Jeg kunne ringe Hans Rikard og spørre om han kjørte, om det var mulig å komme over fjellet i løpet av ettermiddagen - og han svarte som regel: "Neida, du må bare vente på at det smelter......" Men hvis det overhodet lot seg gjøre stilte han med brøytebil og fikk meg trygt over!

På Skaidi besøkte vi våre husverter og fikk deilige vafler og kaffe og en hyggelig prat - før vi tok en liten omvei på turen tilbake til Hammerfest: Jeg hadde greid å glemme mobiltelefonen min i Nordlyskatedralen dagen før. Både prost og organist lot seg velvilligst mobilisere, og deponerte den på hotellet. Så da ble det en liten svipptur på 18 mil ekstra, tur-retur over Sennalandet, for å plukke opp den. Og for en tur! Sennalandet i midnattsol, elven var isfri men snøen lå fortsatt på store deler av vidda.......... Vakrere blir det ikke!

Og enda hadde vi igjen to hele dager i Hammerfest. Som har fått flere gallerier og museer siden jeg bodde der - det var nok å oppdage og å fylle tiden med! Og veldig hyggelig å oppleve byen på ny, sammen med Egil.

Onsdag returnerte huseierne til byen, og vi fikk tid til en rask kopp kaffe før de flyttet inn og vi flyttet ut. Maken til gjestfrihet!!Vi føler oss utrolig priviligert som har sånne venner!

Unni Gerd og Bjørn - tidligere Hammerfest- naboer og gode venner, som med største selvfølgelighet stilte leiligheten sin til vår disposisjon. Takk, takk, og atter takk!!!

Og så tuslet vi ombord i Hurtigruta, for å reise sørover til Tromsø i "riktig" tempo. En tolvtimers tur, med ankomst Tromsø ved midnatt. Havblikk hele veien. Det var ikke stort annet å gjøre enn å sitte og nyte og nyte og nyte.............

Her er Lyngsalpene igjen - sett nordfra og på havnivå denne gangen...... :-)

......og så var vi tilbake i Tromsø. I strålende midnattssol. Klokken er litt over 24:00. Vi tuslet fra kaia opp til Grand, og det var et yrende liv i byen. Det føltes aldeles bortkastet å gå og legge seg!

Neste dag hadde Egil et møte på Universitetet, mens jeg ruslet litt rundt i Nordens Paris. Som på samme tid er veldig forandret og ganske "den samme" som da vi flyttet dit i 1970. Eller, forresten: Det er nok riktigere å sammenligne med da mor og far flyttet derfra i 1975 - Tromsø forandret seg utrolig mye i årene rundt 1972, da universitetet ble etablert. 

Vi spiste lunsj med min gamle venn Roar Dons, som nå bl.a. eier Tromsøs nyeste hotell "The Edge" og dessuten er styreformann i Nordlysfestivalen. Veldig hyggelig - og veldig spennende å høre Roars reflekterte synspunkter om Tromsøs videre utvikling. Og så avsluttet vi "turnéen" med et hyggelig møte med ordfører Jens Johan Hjort (H), som står foran mange, spennende utfordringer - ikke minst knyttet til økt oljeaktivitet i nord og utvikling relatert til Barents-samarbeidet. I tillegg har Tromsø et flunkende nytt styringssystem, med parlamentarisme og byråd. Jeg vet av egen (tildels smertelig) erfaring at den overgangen ikke er enkel! 

Men utfordringer til tross: Tromsø er inne i en spennende utvikling! Vi følte det på pulsen da vi deltok på Nordlysfestivalen i februar i år, og opplevde at Bolsjoi-balletten hadde takket ja til å danse i Tromsø, men ikke har prioritert Oslo (!). (Og de kommer tilbake til Tromsø neste år!)  Det skjer spennende ting på universitetet - og i næringslivet. Optimismen og kreativiteten og fremtidstroen minner ikke så rent lite om stemningen i Stavanger på begynnelsen av 80-tallet!

Og denne spennende utviklingen er vi så heldige at vi kan få følge på litt nært hold. Egil er engasjert som rådgiver for Lukoil, som satser i nord. Og jeg er så heldig at jeg innimellom får lov til å bidra litt, fordi jeg har bakgrunn i landsdelen, og har syslet litt både med politikk og petroleum....... Veldig gøy!

Det er noe spesielt med Nord-Norge - en liten bit av hjertet blir liksom alltid igjen der...........