Stadig på farten

Sist helg tok Egil og jeg en svipptur med Kielfergen. Deilig og avslappende! Vi reiste nedover på søndag, og feriret Egils bursdag med deilig middag ombord. Turen ut Oslofjorden i strålende vintervær var fantastisk! Vi fant oss et lunsjbord helt akter, og kunne nyte panoramautsikt over fjorden. Utrolig vakkert!

"Lysbåten" midt på bildet er Moss-Horten fergen i vintersol.......

 

Koselig med sånne avbrekk i hverdagen!  Særlig på denne tiden, når hverdagene ofte er litt traurige: Kombinasjonen av mye vær-variasjoner og kulde er mildt sagt lite morsom for oss som har leddproblemer. Mye betennelser og en god del smerter gjør at dagene blir preget av langsomt tempo og flere timer i sengen enn vanlig. Da blir det mange lister over alt som burde vært gjort.......  

Men jeg har da blitt nesten ferdig med vårrengjøringen på planterommet mitt! Det er litt av en sjau: For å unngå skadedyr på nye planter vasker jeg omhyggelig hver kvadratsentimeter av tak, vegger, karmer, bord, hyller og gulv med salmiakk i minst to omganger. Rommet er ikke så stort - og det blir ganske trangt der når Baltus insisterer på å delta i prosessene!

I morgen bærer det avgårde igjen: Da er det ny "brudekjoletur" til London sammen med Camilla og Ida-Marie. Denne gangen skal vi ta mål sånn at selve "kreeringen" kan starte. I mai skal vi tilbake for den aller siste prøvingen, og forhåpentlig for å hente kreasjonen med oss hjem......  

Denne turen blir ganske kort, på grunn av jobbing og andre forpliktelser: Vi reiser over på fredag og returnerer søndag formiddag. Men vi rekker da å få med oss en musikal - og kjenner jeg oss rett rekker vi også å kose oss masse! Jammen er det hyggelig å kunne dra på jentetur med døtrene sine!

Vi har funnet oss et utrolig koselig hotell, to minutter fra Kensington Gardens og gangavstand til Paddington Station og flytoget til Heathrow. Rimelige rom - vi betaler rundt 1000 kroner natten for et helt greit tremannsrom inkludert frokost - , deilig og stille beliggenhet samtidig som det er sentralt. Usedvanlig hyggelig service - og, best av alt: Svømmebasseng.  Jeg kjenner at leddene blir bedre bare ved tanken på å starte dagen i bassenget! Hotel Henry VIII anbefales på det aller varmeste!

Londontuller:  Ikke så rart at mor er stolt, vel?

 

Ny varme- og skrivestue

"Vintercamping" er et nytt konsept for oss. "Spikertelt" også! I utgangspunktet skulle man kanskje ikke tro at det passet særlig godt for en revmatiker..... Men vi stortrives med å ha egen "varmestue" på Blefjell, med deilig fjellterreng rett utenfor døren! Og jeg stortrives i tillegg med å kunne ta PC'en under armen og ha ro og fred til å skrive bare halvannen times biltur hjemmenfra.  Nå midt i uken er jeg visst eneste "beboer" her på Liatoppen Vintercamping, og Baltus og jeg nyder landskapet og stillheten.

Vår vinterresidens ligger midt i bildet, nede i bakken. Lurer på hvem som har vært navneansvarlig da plassen her ble laget: "Havnegaten" er jo et ganske kreativt navn på en vintercampingplass!

 

Camping er koselig - men langt fra luksuriøst! Da Baltus og jeg kom opp i går kveld var det lett snø og iskald vind ute. Litt stiv og "kulsen" etter kjøreturen var det slett ikke fristende å iføre seg varmedress og vasse gjennom snøen bort til sanitæranlegget her for å pusse tenner og utføre nødvendig aftenstell. Det føltes rett og slett litt "krevende", som statsministeren sikkert ville sagt! Da kom jeg til å tenke på min indiske venninne, tidligere CNN-korrespondent Anita Pratap, som for noen år siden skrev en hylende morsom "reiseskildring" fra sitt aller første opphold i Norge. Der var hun blant annet opptatt av det merkverdige fenomenet at nordmenn foretrekker å bruke tiden sin på å vaske opp for hånd, bære tungt, lage mat under kummerlige forhold og ligge kaldt og hardt når de har ferie.......

På vei til tannpuss! (I-phone er gøy.......)

 

Mangelen på luksus ble mer enn oppveid i dag morges, da vi våknet til strålende, gnistrende vintervær!Jeg smurte med blått og labbet i vei innover fjellet: Løypene var føket igjen, så det ble å tråkke vei selv. Etterhvert oppdaget jeg to andre skiløpere bak meg, og slapp dem høflig forbi....... så gikk det litt lettere, men ikke mye! Bena var ganske tunge da vi nådde "Solo-bua" og kunne snu med æren i behold. Baltus slet voldsomt: På store områder var snøen så løs at han sank rett ned og ble liggende på magen helt uten fotfeste. Etterhvert utviklet han en teknikk hvor han rullet seg rundt på ryggen og nærmest roterte fremover noen meter til snøen ble fastere. Intelligent hund!

På tilbaketuren var Baltus så sliten at han la seg rett ned på tvers av løypa flere ganger, og ble liggende i mange minutter. Det er kanskje ikke noen stor sportslig bragd å slite ut en åtte år gammel ganske lat og litt overvektig golden retriever, men det føles litt sprekt og godt allikevel!

Vakkert landskap

Blanke ark og fargestifter

Er det ikke litt merkelig hvordan et nytt år føles som en ny start på en helt annen måte enn en ny dag eller uke eller måned? For ikke å snakke om at bursdager jo virkelig burde være tidspunkter for eftertanke og forsetter.

Siden jeg var ganske ung, har jeg brukt tiden rundt nyttårskiftet til å foreta en slags "vareopptelling". Tidligere var nok denne prosessen preget av større ambisjoner enn nå. Da konkluderte jeg gjerne med at jeg måtte bli flinkere til alt, gjøre mye mer - og dessuten blir et fundamentalt bedre menneske. Kanskje er det resignasjonens kunst som gjør at jeg er blitt mer tilbakeholden med forsettene?

I år har jeg et forsett om å leve mer i nuet. Planlegge mindre og være mer impulsiv. Gi litt slipp på kontroll og struktur og lister over alt jeg "burde".

Forleden dag lykkes jeg godt i dette forsettet. Noe som startet som en luftetur med Baltus og Amandus "rundt kvartalet" ble til en halvannen mil lang vandring i praktfullt vinterlandskap innover til Losby og Mønevann. Jeg hadde slett ikke tid! Vi ventet besøk, skittentøyhaugene lå meterhøye i vaskekjelleren, kjøkkenet så ut som et takras, bunken på kontoret med ubetalte regninger og brev som måtte besvares formelig ropte etter å bli tatt hånd om, plantene på planterommet trengte sårt til litt stell og omsorg......

Men jeg valgte altså allikevel å rusle innover i Østmarka i strålende vintervær med to lykkelige hunder...... Og fikk naturopplevelse og mosjon og perspektiv på tilværelsen og sinnsro på kjøpet.

Det er deilig å gå alene, og la tankene fly. Samtidig er det jo litt hyggelig med selskap også. Baltus og Amandus er perfekte turkamerater: Glade og hengivne, morsomme både hver for seg og i samspill, innimellom litt krevende - og utrolig vakre!

Jeg blir stadig overrasket over "tankens kraft". Hvor stor forskjell det gjør å fokusere bevisst fremfor å la tankene drive planløst. Uten bevisst fokus merker jeg at tankene lett konsentrerer seg om negative ting. Hendelser og personer som har såret eller skuffet meg, tap og nederlag, frykt for fremtiden. Men det krever ikke så mye å dirigere disse tankene over i en positiv bane: Det viktigste er å være "obs" på hva som skjer, og så skifte fokus fra det negative til noe positivt.

Takknemlighet for det som er, er en rik kilde til glede og positivitet. Jeg er veldig glad i nettstedet www.gratefulness.org - der fokuseres det nettopp på takknemlighet.

En stadig kilde til glede og takknemlighet er huset vårt og området rundt. Å bo "på landet" bare en halvtimes busstur fra hovedstaden er et utrolig privilegium!

Utsikten sørover fra postkassen vår første nyttårsdag

"Huset i skogen"? 

Jeg liker godt å se på de gamle trestolene vi aldri fikk somlet oss til å ta inn i høst: De står liksom tappert midt i snøen og slår fast at bare vi venter lenge nok så endrer omstendighetene seg og alt blir bedre.......

Riktig godt nytt år til alle som følger bloggen min! Tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger i året som gikk!