Ny varme- og skrivestue

"Vintercamping" er et nytt konsept for oss. "Spikertelt" også! I utgangspunktet skulle man kanskje ikke tro at det passet særlig godt for en revmatiker..... Men vi stortrives med å ha egen "varmestue" på Blefjell, med deilig fjellterreng rett utenfor døren! Og jeg stortrives i tillegg med å kunne ta PC'en under armen og ha ro og fred til å skrive bare halvannen times biltur hjemmenfra.  Nå midt i uken er jeg visst eneste "beboer" her på Liatoppen Vintercamping, og Baltus og jeg nyder landskapet og stillheten.

Vår vinterresidens ligger midt i bildet, nede i bakken. Lurer på hvem som har vært navneansvarlig da plassen her ble laget: "Havnegaten" er jo et ganske kreativt navn på en vintercampingplass!

 

Camping er koselig - men langt fra luksuriøst! Da Baltus og jeg kom opp i går kveld var det lett snø og iskald vind ute. Litt stiv og "kulsen" etter kjøreturen var det slett ikke fristende å iføre seg varmedress og vasse gjennom snøen bort til sanitæranlegget her for å pusse tenner og utføre nødvendig aftenstell. Det føltes rett og slett litt "krevende", som statsministeren sikkert ville sagt! Da kom jeg til å tenke på min indiske venninne, tidligere CNN-korrespondent Anita Pratap, som for noen år siden skrev en hylende morsom "reiseskildring" fra sitt aller første opphold i Norge. Der var hun blant annet opptatt av det merkverdige fenomenet at nordmenn foretrekker å bruke tiden sin på å vaske opp for hånd, bære tungt, lage mat under kummerlige forhold og ligge kaldt og hardt når de har ferie.......

På vei til tannpuss! (I-phone er gøy.......)

 

Mangelen på luksus ble mer enn oppveid i dag morges, da vi våknet til strålende, gnistrende vintervær!Jeg smurte med blått og labbet i vei innover fjellet: Løypene var føket igjen, så det ble å tråkke vei selv. Etterhvert oppdaget jeg to andre skiløpere bak meg, og slapp dem høflig forbi....... så gikk det litt lettere, men ikke mye! Bena var ganske tunge da vi nådde "Solo-bua" og kunne snu med æren i behold. Baltus slet voldsomt: På store områder var snøen så løs at han sank rett ned og ble liggende på magen helt uten fotfeste. Etterhvert utviklet han en teknikk hvor han rullet seg rundt på ryggen og nærmest roterte fremover noen meter til snøen ble fastere. Intelligent hund!

På tilbaketuren var Baltus så sliten at han la seg rett ned på tvers av løypa flere ganger, og ble liggende i mange minutter. Det er kanskje ikke noen stor sportslig bragd å slite ut en åtte år gammel ganske lat og litt overvektig golden retriever, men det føles litt sprekt og godt allikevel!

Vakkert landskap