Innlegg
Dette er mitt fjerde opphold på Villa Isis - som nå er omdøpt til "Secret Chill". Navnet skjemmer ingen - et opphold her er uansett helsebringende og energigivende!
Jeg har fått brukt tiden godt: Skrevet en god del på bokmanuset jeg er i gang med, og ikke minst: Trent. Mellom to og tre timer yoga daglig med min fantastiske yoga-instruktør Lynne Oliver se http://www.lynneyogalanzarote.com/ og http://www.facebook.com/pages/Secret-Chill-Therapeutic-Yoga-and-Retreat-Centre/140064852736580.
Lynne er en utrolig dyktig og kunnskapsrik dame, som selv sliter både med leddgikt og artroser (og etpar andre ting) - og har derfor spesialisert seg på "terapeutisk yoga": Øvelser og trening for oss som plages med litt ekle, kroniske "tilstander". Og hun gjør undre! Etter to uker her er alle ledd- og muskelbetennelser som blåst bort, lungekapasiteten er mer enn fordoblet (det hjelper godt på oksygeninntak og sirkulasjon og er med på å forebygge nye betennelser!), nakkestivheten er erstattet av noe som kjennes ut som en grasiøs svanehals (!), hofter og knær trives med å bevege seg igjen, armer og fingre kjennes nesten vektløse - og selv føler jeg meg så god som ny!
Ett opphold her anbefales varmt til alle som ikke riktig trives med kroppene sine gjennom den norske vinteren!
Nå gjelder det å følge opp med egentrening - det er ikke alltid like lett å få til....... Men uansett har dette vært en super kick-start på det nye året!
Etter en uke alene her, satte Camilla og Ida-Marie seg nokså impulsivt på et fly for å være sammen med meg den siste uken. Siden jeg bruker mesteparten av tiden på å trene og skrive, har ikke dagene sammen vært preget av særlig høy aktivitet. Men "tullene" har da fått samlet nye krefter på solsenger ved bassenget - og vi har hatt noen veldig hyggelige middager ute, på restauranter som ligger litt utenfor "turiststripa" her.
Ganske søte småtuller?
Jeg tok fri fra skrivingen en formiddag, og da tok vi en kjøretur rundt på øya. Vulkanlandskapet her slutter aldri å fascinere meg. Dette bildet tok jeg på vestkysten, der Atlanterhavet står rett på.
I morgen går turen tilbake til vinteren - men absolutt ikke til striskjorter eller havrelefser: Nå går det slag i slag med foredragsvirksomhet og skriving og bursdagsfeiringer både for Egil og meg selv og besøk fra mange kanter - og forhåpentlig litt tid på Blefjell innimellom.
Og om bare noen dager kan vi i tillegg feire Imbolc - den gamle, keltiske markeringen av at vi befinner oss midt mellom vintersolverv og vårjevndøgn. Hos oss inntreffer det 2. februar, og er da så absolutt verdt en feiring!
Den tradisjonelle Imbolc-feiringen markerer bl.a. at nå "vender sjelen tilbake" til trær og planter. Etter Imbolc kunne man f.eks. ikke lenger beskjære fruktrær. Med minus 20 grader på Lørenskog tar jeg nok sjansen på at mine epletre-sjeler holder seg i dvale en stund til, og venter som vanlig til midten av februar før jeg griper til beskjæringsaks og votter.............
