Sorgen og gleden de vandrer til hope

Denne overskriften har jeg brukt på et tidligere blogginnlegg også. Den gangen var det vår gode venn Johs. Berg som døde, etter å ha vært syk i lang tid. I går fikk vi den sjokkerende nyheten at en annen god venn, Ingjald Ørbeck Sørheim, plutselig er revet bort. Han fikk hjerneslag, og døde i løpet av to knappe døgn. Egil hadde en avtale med ham på lørdag.......

Selv snakket jeg med Ingjald for noen få uker siden: Han ga meg råd om hva jeg kunne gjøre i forhold til manglende lønnsutbetalinger til de polske arbeiderne som har jobbet her i huset. Da var han som vanlig på farten fra ett møte til et annet - full av entusiasme, boblende av innspill og refleksjoner.......  Og nå er han borte.

Et stort tomrom i vennekretsen. Et inderlig savn. En vond sorg.

London er besøkt, kjolen er bestilt - og mor er klar for hvilehjem.......

Vi har fått sett og gjort utrolig mye! Først og fremst fant vi Kjolen.......  

Den kommende bruden var nok ganske spent på  brudekjoleprosjektet.....!

 

... og det tror jeg den kommende forloveren var også!

 

Vi kan selvfølgelig ikke "offentligjøre" noe bilde av kjolen som ble valgt, men vi kan jo legge ut bilder av de kjolene det ikke ble - det gir en antydning om hvor nydelig den utvalgte er.....

Unødvendig å fortelle at mammas forbruk av papirlommetørklær nådde nye høyder?

Siden kjolen var i boks torsdag, brukte vi fredagen bl.a. til å gå på markedet i Portobello. Mye gøy!

Mor og datter i Notting Hill

Om kvelden så vi "The Phantom of the Opera" - helt praktfullt!  Lørdag var vi på yoga-workshop i 7 samfulle timer. Veldig morsomt, veldig bra - og veldig slitsomt!

Klar for yoga!

Yogaen ble arrangert på London Wetland Center - et aldeles praktfullt område en halvtimes kjøretur vest for sentrum i retning Heathrow. Jeg ante ikke at noe sånt fantes: Her går det rådyr og hjort og gresser, her er fasaner og påfugl og en haug med svømme- og vadefugler i en anlegg som er både nydelig og kreativt.

Dette er et innsekthus. Her bor det marihøner og biller og alle slags nyttige småkryp. Gjett om jeg har lyst til å forsøke å lage et sånt i hagen!

Jammen greide vi å karre oss avgårde til enda en musikal etter yoga-treningen! Vi fikk billetter til Les Miserable - en stor opplevelse. Som vi nesten gikk glipp av på grunn av pavebesøket i London: Halve sentrum var stengt, all trafikk sto bom stille og kaoset var fullkomment!  Men vi rakk det, heldigvis.

Søndag spaserte vi opp til Little Venice, og tok kanalbåten til Camden Town og markedene ved Camden Lock. En flott og avslappende tur, hvor vi fikk se London fra en litt annen side.

Camilla og Ida-Marie i Little Venice, klar for kanaltur!

Jeg tror markedene i Camden Town må være Londons beste. Her finnes absolutt alt! Bare folkelivet gjør det bryet verd å tilbringe noen timer der!

Så var det kanalbåt tilbake, drosje til Paddington Station, Heathrow Express ut til flyplassen - og hjem.
Under over alle under: Både sikkerhetskontroll og innsjekking på Heathrow var nesten kø-fri, flyet var i rute - og bagasjen ankom faktisk Gardermoen sammen med oss - noen kilo tyngre enn ved utreise!!

Takk for en flott tur!

Jentetur til London!

Jeg synes ofte det er litt patetisk når godt voksne damer drar på "jentetur" - men denne gangen skal jeg altså på tur med jentene mine, og da må det være lov å kalle det jentetur.

Camilla, Ida-Marie og undertegnede drar avgårde til London i morgen, og blir til søndag. Unnskyldningen er at vi skal se etter brudekjole til Camilla - turen er bursdagspresang til henne fra Ida-Marie og meg. Og jeg kjenner at jeg blir håpløst sentimental ved tanken på at størstetullen skal gifte seg, og nesten like sentimental over at jentene faktisk har lyst til å reise til London sammen med mamma.

Sånn så jentene mine ut høsten 1987, for 23 år siden.........

Vi har satt av morgendagen til brudekjoleprøving: Har gjort avtale med to brudesalonger i Kensington. (Der nytter det nemlig ikke å bare "slenge innom"!)  Forhåpentlig rekker vi en teaterforestilling eller en musikal om kvelden. Fredag blir det markeder: Enten Portobello eller Covent Garden - eller begge to, hvis føttene holder.... Og teater, selvfølgelig.  Lørdag skal vi på "yoga workshop" med Lynne: Min vertinne og fantastiske yogalærer fra Lanzarote. Syv og en halv times strekking og bøying kommer nok til å merkes - blir vi i det hele tatt istand til å bevege oss etterpå, tro? Vi legger i hvert fall ingen planer for kvelden......

Søndag kan vi rekke kanalbåten fra Little Venice til Camden Lock og en liten tur på markedene der, før vi flyr hjem om kvelden.

Vi gleder oss!

25 år siden.......

I dag er det 25 år siden mamma døde. Det er lang tid. Allikevel savner jeg henne fortsatt.  Ida-Marie og jeg var på graven i dag og plantet høstlyng og tente lys.

Savnet etter mamma er litt annerledes enn savnet etter pappa: Mamma døde så altfor ung - bare 61 år gammel. Hun kunne hatt så mange flere gode år. Pappa ble tross alt 84 år, og holdt seg frisk og sprek til han var godt over 80. Jeg savner pappa på en slags vemodig, takknemlig måte. Savnet etter mamma er tristere, mer meningsløst, mer iblandet sinne mot Vårherre som tok henne ut av tiden altfor tidlig, og sorg over at ingen av barnebarna fikk bli kjent med henne. Hun hadde garantert blitt verdens beste mormor!

På sånne "merkedager" forsøker jeg å rydde litt ekstra tid til å være stille og ha ro rundt meg. I dag har jeg filosofert litt over det å planlegge sin egen begravelse - noe som ser ut til å appellere til stadig flere. En kreftsyk bekjent bestemte for noen år siden at hennes aske skulle strøs ut på fjellet, i et område hun hadde sterk tilknytning til. Det ble en tøff påkjenning for hennes mann: Turen opp med urnen i passasjersetet og den sterke symbolikken i at alt som var et høyt elsket menneske forsvant med vinden holdt nesten på å knekke ham psykisk.

Jeg blir stadig mer overbevist om at begravelsen og alt det praktiske rundt et dødsfall er en viktig del av sorgarbeidet for de pårørende. Og at det er mye viktigere at seremoniene og ritualene rundt dødsfallet er riktig og meningsfylt for de pårørende, enn at de reflekterer avdødes ønsker. Det er de levende som skal leve videre, og som trenger alle tilgjengelige "hjelpemidler" for å leve seg gjennom særlig den første, akutte sorgen.

Vi er veldig takknemlige for at mor og far er gravlagt sammen. Det er godt å komme til kirkegården ved "gamlekirken": Der er mamma døpt og komfirmert, og hun og pappa viet - og gravlagt. Tante Brita var på besøk forleden og hadde med et fotoalbum som pappa laget til sine foreldre etter bryllupet: Her er mange, koselige bilder av lykkelige nygifte Vesla og Bjørn, både ved kirken og på Kåstad - og på bryllupsreise med Øya fra Kristiansand til Kjøpmannsvik sammen med Binna.

Litt vemodig og veldig hyggelig å tenke på at i juni skal Camilla og Rudi gifte seg i den samme kirken.

 

Island er fantastisk!

Så var vi vel tilbake etter en uke på Island. En fantastisk tur! Utgangspunktet var at noen av Egils studiekamerater og geologkolleger hadde lyst til å besøke en islandsk kollega, Hrefna, som studerte på Blindern og som nå er professor ved universitetet i Akureyri. Så etter litt om-og-men og en god del "organizing" dro geolog-ekteparet Ellen og Ivar Ramberg, professor David Bruton m. kone Anne (lektor og botaniker), og geolog Egil Bergsager m. undertegnede på slep avgårde til sagaøya.

Her har vi Islandsgjengen: Godt voksne - men med entusiasmen og nysgjerrigheten i behold!

Vi har besøkt Snorres hjemsted Reykholt, og frisket opp historiekunnskapene. Vi har vandret på Thingvellir, hvor Amerika og Europa rent geologisk skilte lag for sånt rundt regnet 20 millioner år siden. Jeg har lært at den europeiske og den amerikanske platen faktisk beveger seg i samme retning (og ikke mot hverandre, slik jeg trodde), og at "kollisjonene" oppstår fordi de beveger seg med ulik hastighet. I det hele tatt er jeg ganske matt av all den fantastiske informasjonen jeg har forsøkt å absorbere denne uken!

Her var vi sterkt fristet til en svømmetur: Midt mellom Europa og Amerika. Hvis det bare ikke hadde vært så innmari kaldt..........

Vi har opplevd grotter og geysirer og badet i varme kilder midt oppå fjellet i et goldt og ugjestmildt lavalandskap.

Midt oppå fjellet badet vi i en varm kilde. Vannet holder 80 grader når det kommer ut, så det må kjøles ned med tilførsel av kaldt vann. (Det blå håndklet nederst til venstre er mitt!)

Akurayri er den største byen på nordkysten. Der trivdes jeg godt! De andre dro på utflukt til Myvatn - jeg tilbragte dagen i den botaniske hagen. Hagen inneholdt utrolig mange sorter og arter og hybrider av "vanlige" planter - som jeg aldri har hørt om! En hvitrogn med kraftig vekst og digre bær. Jeg talte 13 marikåpe-arter!

En helt annerledes hvitrogn enn den vi får kjøpt i norske hagesentre: Sorbus cashmiriana. Den er kjempelekker! Skal skaffe frø i høst - bare må ha!

På vei sørover fra Akureyri opplevde vi Geysir. Utrolig. Vannet presses opp og eksploderer i en fantastisk søyle - med bare få minutters mellomrom. Vanvittige krefter!

Her er Egil og jeg ved Gullfoss

Og her er vi i den blå lagunen. Som heller burde hett "den hvite lagunen"!  Rundt lagunen står det silica i bøtter og øsekar (bokstavlig talt). Det er fint for hud og hår: Vi klinte oss inn og frydet oss over å få lov til å være unger med sølekaker igjen! Og så vakre som vi ble!!

Vel hjemme sitter jeg igjen med en følelse av takknemlighet, litt utmattet, lettere overveldet, og fortsatt nysgjerrig på hva denne lille sagaøya som rommer så mye "arvegods" har å tilby.

Jeg vil definitivt tilbake!

Utnytting av polske arbeidere

 Avisen til Oslo Bygningsarbeiderforening har bedt meg skrive en artikkel om "mine opplevelser". Jeg ønsker selvfølgelig å spre denne informasjonen så mye som mulig, og har lagt manuset ut på internett, her:

 https://docs.google.com/document/pub?id=1tLzVtIQe5rXP58ZpbFeCaA3_0y17hr2ZR2wTkc4IJMc

Ellers blir det lite blogging for tiden, på grunn av en ganske dum skade i hånden. I morgen reiser Egil og jeg sammen med to andre par til Island. Dette er studiekamerater av Egil fra geologisk institutt - og vi skal også besøke en studievenninne som er professor ved universitetet i Aukareiyri. I leid firehjulstrekker skal vi kjøre fra Reykjavik til Aukareiyri og tilbake til Reykjavik, bade i Myvatn, "inspisere" drivhus som er oppvarmet med jordvarme - og forhåpentlig lære ganske mye geologi i tillegg til å være skikkelige turister. Gøy!