Krykke-tilværelse!

De siste par månedene har vært litt traurige: Plutselig gikk et kne til generalstreik. Man vet ikke hvor viktige knær er, før ett av dem ikke fungerer.......

Etter en god del undersøkelser er fasiten grei: "Uttalt arthrose medialt i venstre kne". Det betyr at brusk, muskler og sener fungerer dårlig, at knoklene er nedslitt, og at jeg etterhvert må få et "nytt kne".
Det kan ta sin tid i velferdstaten vår: Jeg er for ung (!) til å få en kneprotese i det offentlige helsesystemet  - så da blir det et spørsmål om hvor mye jeg kan/vil betale for å få utført inngrepet privat.

I mellomtiden er jeg plutselig avhengig av krykke eller stokk for overhodet å bevege meg. Det er utrolig frustrerende og upraktisk! Innimellom fungerer dette kneet helt greit - da "parkerer" jeg krykken eller stokken og halter rundt omkring i hus eller hage, lykkelig over å kunne bevege meg. Men plutselig låser kneet seg, og jeg blir bare stående og gispe etter luft og er helt ute av stand til å komme meg videre......

Mye tyder på at stokk eller krykke i nærmeste fremtid blir minst like viktige "tilbehør" eller følgesvenner som leppestift og mobiltelefon.

Det er en helt ny tilværelse å ikke kunne bevege seg fritt. Jeg kjenner stor ydmykhet overfor mennesker jeg kjenner og leser om, som har levd med bevegelsesbegrensninger store deler av livet.

Og så blir jeg ørlite skeptisk til et velferdssystem som kan tilby en MR-undersøkelse av kneet mitt først i september hvis jeg skal gjøre det i "offentlig" regi, men jeg får time nesten på dagen hvis jeg kan betale selv.

Hvis jeg hadde vært avhengig av å stå i den "offentlige køen" ville det betydd 100% sykemelding fra april til september for å få fastslått den diagnosen jeg nå fikk i april. Dårlig behandling av folk, og dessuten dårlig lønnsomhet for både offentlige og private!