torsdag 27. mars 2014

Damer på tur

Det er luksus å kunne forkorte den norske vinteren med et nesten fire uker langt opphold på Algarvekysten i Portugal! Her er det vår - og innimellom "norsk sommer". Jeg har badet i sjøen noen ganger - det er mildt sagt forfriskende. Temperaturen (ca. 16-17 grader) frister ikke til lange svømmeturer, men det er altså mulig med sjøbad i mars her - og det gjør godt!


Ikke akkurat overfylt på stranden i Luz i mars.......


Den første uken her var mine gode venninner Bitten og Vera med. Bitten har vært her før. For Vera var det første gang. Begge drømmer om å kjøpe seg en "pensjonistbolig" her - kanskje blir vi naboer?

Det er alltid spennende å reise sammen med andre mennesker: Det er noe med "reising" som får frem egenskaper hos oss som ikke vises så godt i hverdagen hjemme. I tillegg kan det være utfordrende å bo sammen: En ting er å ha det hyggelig sammen over en kopp kaffe eller et glass vin en fredagskveld - det er noe annet å våkne i samme hus og ha ulike rutiner og vaner.
Og så er det stor forskjell på å være to venninner "på tur", og å være tre.  Så jeg må tilstå at jeg var litt spent på denne uken i samme hus med to særdeles selvstendige, sterke, oppegående og nokså egenrådige jevnaldrende damer.

Vi har storkost oss! Det har vært en Drømmeuke, med rom for både alene-tid og dype samtaler; uhemmet fnising og "jenteprat" med alle ingredienser; lyttende vennskap og kloke betraktninger; mye nærhet og varme; en god del alvor og mye moro.
For et privilegium å ha sånne venninner - og å ha et sånt sted å være sammen på!
Vera og Bitten under blomstrende mimosa


Mange steder skrives det at man må "lære seg å eldes". Det å "bli gammel" skal være en slags spesiell kompetanse, som man visstnok skal bruke (ung) tid på å lære seg.  Jeg tenker at vi skal da slett ikke lære oss å bli gamle - vi skal rett og slett lære oss å leve! Akkurat her og nå og med de forutsetningene og rammene som gjelder.

Her er vi på det gamle fortet i Sagres - Europas sydvestligste punkt. 
Vera (til høyre) har litt høydeskrekk......


For mange (!) år siden fikk jeg et slags dikt til min 40-årsdag av vår tidligere praktikant og min danske "reservedatter" Tina:
When I am an old woman I shall wear purple
With a red hat that doesn't go, and doesn't suit me,
And I shall spend my pension
on brandy and summer gloves
And satin sandals,
and say we've no money for butter.
I shall sit down on the pavement when I am tired,
And gobble up samples in shops and press alarm bells,
And run my stick along the public railings,
And make up for the sobriety of my youth.
I shall go out in my slippers in the rain
And pick the flowers in other people's gardens,
And learn to spit.
You can wear terrible shirts and grow more fat,
And eat three pounds of sausages at a go,
Or only bread and pickle for a week,
And hoard pens and pencils and beer mats
and things in boxes.
But now we must have clothes that keep us dry,
And pay our rent and not swear in the street,
And set a good example for the children.
We will have friends to dinner and read the papers.
But maybe I ought to practise a little now?
So people who know me
are not too shocked and surprised,
When suddenly I am old
and start to wear purple!

Uken her nede med Damene har minnet meg på dette diktet!