Fordømmelse og distanse

En god venn sitter i fengsel. Dømt for grov vold. Realitetene og detaljene er frastøtende og vanskelige å forholde seg til.
Min fengslede venn er enig: Han har problemer med å ta innover seg det han har gjort. Umiddelbart etter hendelsen oppsøkte han hjelp, og har siden gått i terapi hos "Alternativ til vold". Hans samboer, som ble utsatt for vold, har tilgitt det som skjedde - etter en ganske lang tenkepause. Terapien fortsetter  - med et bakteppe som blant mye annet handler om en oppvekst med en voldelig farsfigur.

Vi har snakket mye om det som skjedde - og som min venn ikke husker noe av.

Når jeg leser om voldshandlinger blir jeg opprørt: Vi kan ikke tolerere vold - ikke på noen måte - og jeg tar ikke bare avstand fra voldshandlingene, men fra utøverne. Skikkelige samfunnsfiender og drittsekker, tenker jeg!

Bortsett fra min venn, da. Som jeg vet verken er en drittsekk eller en samfunnsfiende. Som jeg kjenner som et bra menneske med mange gode kvaliteter - rett og slett en jeg er glad i!
Og så har han altså oppført seg på en helt uakseptabel måte. Og tar konsekvensen av det - og forsøker å gjøre noe med det.

Jeg synes det er uhensiktsmessig at min venn skal sone i fengsel. Han burde dømmes til en samfunnsstraff, hvor han fikk anledning til å ta i bruk alle de ressursene han har: Han hadde kunnet gjøre en kjempejobb i en barnehage eller på et aldershjem eller på en kennel eller i en stall! Det handler jo om at han får muligheten til å innse at han er et ressurssterkt menneske som har et bredt register å spille på: Det finnes mange alternativer til fysiske reaksjoner på frustrasjon.

Dette snakker vi om, min venn og jeg.
Jeg sitter på terrassen og drikker kaffe sammen med en voldsutøver......
Som jeg er veldig glad i og har stor respekt for og gjerne vil hjelpe videre på denne vanskelige og mangfoldige livsveien.

Det er lett å fordømme det man har et distansert og kanskje teoretisk forhold til.
Det blir vanskelig å være fordømmende når en du er glad i og respekterer plutselig befinner seg i en "uakseptabel" kategori.......... Det er vanskelig å fordømme en som står deg nær, og som du har respekt for og kjenner.

Jeg tenker at kanskje burde vi oppsøke det vi fordømmer på det mest kategoriske? Jeg synes jeg har lært mye av å respektere og være glad i en "voldsforbryter".