Bloggen er flyttet

Da har jeg tatt skrittet fullt ut, og flyttet bloggen til Wordpress. Den nye adressen er: www.somdagenegaar.wordpress.com.
Jeg fomler litt enda med alle de nye mulighetene som Wordpress gir, så jeg håper på overbærenhet og tålmodighet. En dag får jeg nok taket på det!
En ting er at Wordpress gir flere muligheter og større fleksibilitet enn Blogger. Enda viktigere for meg har det vært at jeg har fått et slags virus (?) på bloggene mine, som gjør at innboksen min fylles opp med automatiske kommentarer - de fleste på engelsk, og de fleste totalt irrelevante. Så vidt jeg forstår helt ufarlig, men utrolig irriterende.
Jeg håper dere følger med over til Wordpress!

En nasjonalromantisk minireise

I går kjørte Egil og jeg til Gålå. I siste liten hadde vi sikret oss billetter til årets Peer Gynt -oppsetning ved Gålåvannet. Og for en forestilling! En råere Peer og stridigere Mor Aase enn "vanlig". Men Mads Ousdal gjør en fantastisk Peer! Når han ror sin døde mor utover Gålåvannet til tonene av "Aases død" er det så stille at man høre en barnål falle......

Selve scenen er fantastisk: Den ser ut som en setervoll, men er breddfull av teknikk. Og lyssettingen var et kapittel for seg. Effektene også: Når Peers forretningsvenner stjeler speedbåten og raser utover Gålå-vannet, og akkurat når båten er blitt til en liten prikk høres et smell og røykskyer velter opp - ja, da er det ingen tvil om at båten er gått i luften og alle er omkommet!

Gålå i går kveld - mens vi ventet på Peer Gynt.......

Etter hyggelig overnatting på Wadahl Høyfjellshotell (anbefales!!), kjørte vi Peer Gynt-vegen videre over fjellet og ned til Gausdal i formiddag - i nydelig vær.

"Norskere" enn dette blir det liksom ikke..........

Jeg har aldri kjørt akkurat der før, og det var ganske flott å kunne skue mot vest til Jotunheimen og mot nord til Rondane - samtidig!

Vel nede i Gausdal måtte vi selvsagt stoppe på Aulestad. Der fikk vi akkurat med oss en morsom omvisning i hovedhuset, og deilige blåbærpannekaker på verandaen i Drengestua.
Jeg var faktisk ikke riktig klar over Bjørnsons store engasjement på vegne av europeiske minoriteter. Heller ikke visste jeg at Stortinget utnevnte ham til medlem av den aller første komiteen for tildeling av Nobels Fredspris!  På Aulestad finnes det et rikholdig utvalg litteratur om Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson - og selvfølgelig om både bygningsmassen, gårdsdriften og hagen på Aulestad. Veldig interessant og morsomt!

Egil utenfor hovedhuset på Aulestad. Nå vaier bare det norske flagget der. Da Bjørnstjerne levde hadde Aulestad ikke mindre enn 7 flaggstenger, og alle gjester som ankom gården ble møtt med sitt eget lands flagg vaiende i vinden. Han var forresten nøye med å heise det franske og det russiske flagget på samme stand, for å markere alliansen mellom dem.

Karoline Bjørnsons staudebed inneholder et stort utvalg tradisjonelle, norske stauder. Vakkert utført og vedlikeholdt!

På vei sørover fra Aulestad valgte vi å kjøre på østsiden av Mjøsa, rett gjennom "Prøysenland" og Bråttumbakka.  Vi tok oss tid til et lite stopp på min gamle gartnerskole, VEA - og hadde en deilig rusletur gjennom parken der. Veldig hyggelig å se at alt er så pent og godt vedlikeholdt! Et stopp der anbefales på det aller varmeste hvis man befinner seg i nærheten av Moelv!

Siste stopp var det nye Prøysenhuset på Rudshøgda. Tegnet av Snøhetta. Jeg var ikke helt forberedt på at det bygges opp et helt Prøysen-miljø der, Kusvea og Mikkelikski-skogen og tursti langs Præstvegen.  Foreløpig er mye litt uferdig, men det blir spennende å komme tilbake: Dette blir nok et sted hvor både små og store kan få flotte opplevelser!

Det nye Prøysenhuset glir godt inn i skogslandskapet på Rudshøgda

Med nesen vendt hjemover, svingte vi impulsivt innom Domkirkeodden på Hamar. Der var det et privat arrangement, så vi måtte snu på parkeringsplassen. Men synet av urtehagen på avstand minnet meg på at dit vil jeg tilbake veldig fort!

Vel hjemme åpnet himmelen seg, så vi kunne synke ned i godstolen med god samvittighet - og et glass italiensk hvitvin i ekte Bjørnsonsk ånd. Mette av inntrykk - og imponert over alt dette lille landet vårt har å by på bare et steinkast hjemmenfra.

Reservedatter Tina.....

"Kjernefamilien" er kanskje ikke det mest sentrale her i huset. Jeg har stedøtre og "stebarnebarn" fra mitt forrige ekteskap, som jeg fortsatt selvfølgelig betrakter som "familie".  Og greier med hånden på hjertet ikke å kjenne noen "forskjell" i mine følelser overfor Egils  "biologiske" barnebarn og mitt eget. Det handler jo mest om å få lov til å være sammen, og tilbringe tid med! I tillegg til denne lettere uryddige gjengen av "halv-" og "ste-" relasjoner, har jeg i snart 30 år hatt en dansk "reservedatter". Tina kom til Norge i 1987, som praktikant for Ida-Marie. Det var kjærlighet ved første blikk - for alle involverte. Heldigvis har vi greid å holde kontakten. Og i år kom hun med familien på Norgesbesøk!

Så ble det kjærlighet ved første blikk med neste generasjon også: 

Tina fulgte Troys mamma Camilla til og fra parken i et helt år. 

Det ble litt lite tid sammen (det blir det alltid), men vi fikk til en hyggelig grillkveld på terrassen her hjemme, og en dag på fjorden i Løvebåten, med grilling og bading på Steilene. Kanskje får vi til et Portugal-besøk i løpet av vinteren?

Tinas hyggelige, spennende familie. Heldigvis med plass til en Reservemor!

Tid for slekt og familie

De siste to helgene har vi vært på Vestlandet. Forrige helg feiret vi Egils "faster Ingeborgs" 90-årsdag i Stavanger. Blant festdeltakerne var også jubilantens storesøster Dorit (98) og storebror Olav Anker (93). Egil og jeg tok fly over, og bodde på Sola strandhotell - en perle av et hotell ved enden av den nydelige solastranden.  For et privilegium det er å stadig ha noen fra vår foreldregenerasjon høyst oppegående blant oss! Jeg kjenner mange i min egen generasjon som er betydelig mer "satt" enn disse tre søsknene i 90-årene, som bestandig er spennnde og utrolig hyggelige å være sammen med!

Jubilanten Ingeborg til venstre, sammen med Egils søsken Kjell Einar og Nora Brit

Sist fredag bar det vestover igjen - denne gangen i bil. Første stopp Bjarne og Synnøves deilige leilighet i Røldal - det var godt å korte ned turen med et stopp der! Lørdag videre til Stemnestaden: Et flott leirsted som vi er så heldige å få låne midt i ferietiden til vårt årlige slektstreff. Her samles etterkommerne etter Klara og Bjarne Bergsager, med andre ord Egil og hans to søsken med barn, barnebarn og alskens tilliggende herligheter. I år var vi visst 32 små og store.

Det blir vanligvis nok mat når familien Bergsager samles........

Stedet er perfekt når flere generasjoner skal være sammen. God plass både ute og inne, langgrunn badevik, lekeapparater og båter - og mange hyggelige steder å sitte og prate.

Damene lager mat og tar seg av barna, mens herrene.......?

Søndag fikk vi en fin tur over fjellet. Med obligatorisk stopp før Haukeliseter for å kjøpe geitost av Norgesmesteren i geitost-ysting: Han har 300 geiter og er på stølen hele sommeren. Så flott at noen fortsetter støls-tradisjonene! 

Nå har vi noen dager hjemme, før vår årlige tur til Provence. Hagen er overgrodd: Akkurat nå er pollenallergien så påtrengende at hagearbeid er helt umulig. Så da sitter jeg isteden og nyter blomstrende roser og rødmende bær, og trøster meg med at ugresset antakelig ikke løper sin vei.......

En aktiv pensjonist

MS Løven har startet sin pensjonisttilværelse, som fritidsbåt i Indre Oslofjord.

"Løven" eller "Løvebåten" er en 17 fots Rana Plast, åregang 1977. Pappa bestilte den da han arvet Skjellnes, og den ble levert i Kjøpmannsvik i mai 1978. Frem til Skjellnes ble solgt i 2010, har "Løven" vært til hygge og nytte i Blindleia i over tredve år! Såvidt jeg vet har den gått nord til Grimstad minst to ganger, og sør til Kristiansand kanskje 4-5 ganger. Ellers er det strekningen Lillesand - Gamle Hellesund som har vært  "Løvens" område. Det er ikke mange skjær eller trange passasjer i dette farvannet Løvebåten ikke kjenner til!

Så ble Skjellnes solgt, og vår tilknytning til Blindleia tok slutt. Løven ble brått ferskvannsbåt! Camilla og Rudi sørget for båtplass på Øyern, tok ansvar for vedlikehold og vinteropplag - og Løvebåten ble brukt til gjeddefiske, istedenfor makrelldorging.......

Nå har vi fått båtplass ved Ulvøya, og har inngått en avtale med Ida-Marie og Erlend: De tar seg av alt det praktiske med "båthold" - og vi tar regningene. Og så deler vi på båtliv og båtgleder.

I dag tøffet vi over fra Ulvøya til Frognerkilen, og spiste lunsj sammen med Camilla, Rudi og Troy på båten deres. Så dro vi utover langs Fornebulandet og inn mellom øyene utenfor Sandvika, tvers over fjorden utenfor Nesoddtangen og tilbake inn i sundet mellom Ormøya og Ulvøya. Strålende sol, en flott tur! "Løven" er absolutt klar for nye eventyr!

Løvebåten: En sprek pensjonist!

Amandus startet båtturen med å falle overbord - og valgte å være nokså pjuskete i lang tid..... Selvmedlidenhet kan være en god følelse !